Ingen plass for TV-rølp
Av ANDREAS WIESE
Tirsdag ble TVNorges «Mandagsklubben» tatt av lufta fordi programleder Bjarte Hjelmeland pisset, eller lot som han pisset, på et eksemplar av Se og Hør. Men spørsmålet er selvsagt ikke om Hjelmeland virkelig lot sine følelser renne over, eller om han fikk hjelp av en ølflaske. Spørsmålet er ikke engang om dette er god eller dårlig underholdning. Poenget er at «Mandagsklubben» uansett hadde blitt tatt av plakaten snart.
· · For kommersielle kanaler handler i siste instans hverken om kvalitet eller ytringsfrihet. De handler om business. Kommersielle kanaler lever av å selge sine seere til annonsører, og annonsørene ønsker en jevn og stabil vare. Derfor er det viktig for kommersielle kanaler å skaffe seg en stø og trygg profil. Dersom seerne vet hva de får på en kanal, kan annonsørene igjen vite hvilke seere de kan regne med til sine annonser. Programmer som grunnleggende bryter med en kanals overordnede profil, er bannlyst fra en profesjonelt drevet kommersiell kanal. Slike programmer skaper for mye usikkerhet og irritasjon hos de seerne kanalen ønsker å selge til sine annonsører.
· · Derfor får rølpeprogrammer som «Mandagsklubben» kort liv. De kan fungere som oppmerksomhetsvekkere i en kort periode når en kanal skal relanseres - men skulle seerne strømme til, vil de raskt bli satt på en meny av trygg, grei og ikke for krydret kost - for all del ingenting som kan irritere.
Dermed blir det bare en statskanal som NRK 2 som kan leke seg med påfunn som kulturalternativet «Puck», eller så lenge holde seg med programledere med så romslige egoer som Erling Fossen.
Det er derfor ikke tilfeldig at det i TVNorge er Hjelmeland og redaksjonen som blir sparket, mens det i NRK 2 er programleder Fossen som selv må gå i protest. I lisenskanalen må programlederne bryne seg på redaktører med andre ambisjoner enn profitt. I de kommersielle kanalene må redaktørene bryne seg på annonsørene. Og de vil bare ha de programmene som gir annonsene en best mulig ramme.
· · Den utviklingen er det lite å gjøre med. Det var teknologien som skaffet oss flere kanaler, ikke politiske beslutninger. Og det er selvsagt markedet som nå bestemmer innhold eller mangel på innhold i disse kanalene, ikke Storting eller kulturminister. Det vet for eksempel Turid Birkeland godt. Hun er vår første kulturminister med erfaring som programleder i kommers-TV.

© Dagbladet