Når NRK lar seg forføre
Lot NRK seg uforvarende eller med vilje forføre av utenriksminister Godal og visegeneralsekretær Rød-Larsen under dekningen av valget i Israel? Var det kanskje de to og ikke NRKs folk som ble kritisert av Kringkastingsrådet i går?

Av MARKUS MARKUSSON
Det er lenge siden journalister sa seg fri for påvirkning av egne holdninger. Situasjonsbestemte omstendigheter kan også prege temavalg og vinkling. Det er ikke uten betydning om en Midtøsten-korrespondent bor i araber- eller jødeland, om på hvilken side hun befinner seg i en eksplosiv situasjon, om hvilke story- og billedmuligheter som byr seg. Dette er alle mediefolk klar over og vi håper at ubalansen i den løpende dekningen vil justeres over tid.
· · Men over lang tid kan også den totale dekningen av en Vietnam-krig, en Operasjon Ørkenstorm, en EU-debatt og en Midtøsten-konflikt få en klar vinkling, bestemt ut fra en slags politisk konsensus. I tilfellet Midtøsten har vi i høst fått beskrevet hvordan norsk opinion har lagt farge på mediedekningen. Vi hadde en Israel-vennlig generalsekretær i FN og seinere en arabervennlig visegeneralsekretær - begge med politisk ryggdekning hjemme. Mange vil også mene at de hadde medienes og særlig NRKs.
· · Kringkastingsrådet har fått mange klager på NRKs dekning av valget i Israel i mai. NRK har derfor bedt tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Gunnar Gran, se på den. Hans vurdering fikk tilslutning i rådet i går og under den ligger det faktisk mer en indirekte kritikk av Godal og Rød-Larsen enn av NRK. Gran finner ikke grunn til å rette alvorlig kritikk mot NRK. Det kritiske punkt er beskrivelsen av statsminister Netanyahu som en katastrofe for fredsprosessen og den ukritiske hyllest til Peres.
Gran antyder at det kanskje var ren flaks for NRK at det gikk som NRK spådde, men det kan også være at kommentatorene visste hva de snakket om. Han finner lite å utsette på de enkelte innslag, men savner et mer kritisk syn på Peres. Behovet for motforestillinger ble klart skjerpet av at de nordmenn som ble intervjuet, var klare Peres-tilhengere.
· · Og her sikter han spesielt til Godal og Rød-Larsen - hos dem lå kanskje den egentlige svakheten ved NRKs dekning av det israelske valget - man ble smittet av deres Peres-entusiasme. Imidlertid var de naturlige intervjuobjekter, det ville vært journalistisk feil å si nei takk til de to, kanskje nettopp på grunn av den skjevheten som kunne fornemmes i det totale bildet av dekningen.
Altså et eksempel på medienes dilemma og paradoks, hvordan de i journalistikkens hensikt nesten må la seg forføre. Man kan neppe forlange at mediene skal beskytte slike autoriteter mot seg selv. Kanskje snarere tvert imot.

© Dagbladet