Forlagene slumser
Av HANS ROSSINÉ
Forbausende mye slums og småfeil er blitt påtalt i forbindelse med forlagenes bøker denne høsten, og et spørsmål melder seg: Er dette spredte småglipp som nødvendigvis oppstår når man har rask bokproduksjon og mange utgivelser, eller er slumset en følge av andre, kanskje mer strukturelle forhold?
· · For å kvalifisere spørsmålet med noen eksempler: Professor Otto Hageberg lister i sin anmeldelse av Robert Fergusons Ibsen-bok (Cappelen) i Dag og Tid opp en rekke faktiske småfeil. Blant annet arresterer han Ferguson for å påstå at Valdres ligger i Gudbrandsdalen. Det er kanskje ikke så greit for engelskmannen Ferguson å vite, men forlagets redigeringsapparat burde utvilsomt ha luket ut feilen.
· · Samme forlag fikk seg nok en nesestyver denne uka av Per Egil Hegge i Aftenposten. I sin anmeldelse av Hans-Wilhelm Steinfelds «Fedrenes arv» påpeker Hegge flere feilaktige datoangivelser, navneslurv og smårusk. Denne uka har også Tiden Norsk Forlag måttet rykke ut og beklage feilaktige påstander i Egil Ulateigs bok om Hjemmefrontens likvideringer under krigen. Tiden og forlagsredaktør Per Bangsund unnskyldte i en pinlig retrett at de hadde gitt Hjemmefronten ansvaret for to drap som tyskerne hadde begått.
· · Ingen er perfekte, og alle kan selvsagt gjøre feil. Ikke minst sitter man i glasshus når man jobber i avis, hvor slurv, glipper og feil ikke sjelden forekommer. Like fullt er det berettiget å spørre om enkelte forlags mangelfulle kvalitetssikring er en følge av intern omorganisering og besparelser og strammere krav til effektivitet og kommersialitet. Bokmanus skal man bruke tid og ressurser på i forlagene slik at de kommer ut uten feil. Men er kravene til inntjening og avkastning nå blitt så stramme at man bevisst har kuttet tida man bruker på hvert bokmanus? Har de kommersielle kravene gått ut over kvalitetssikringen?
· · I så tilfelle er det foruroligende. Ikke bare er det selvsagt på sikt dum butikk å svekke produktet til fordel for kortsiktige gevinster. Men med de skyhøye prisene vi har på bøker i dette landet, har selvsagt konsumenten, bokkjøperen, krav på at forlagene har ytt sitt beste i ferdigstillelsen av bøkene. Det offentlige gir dessuten direkte og indirekte stor støtte til våre forlag nettopp for å opprettholde en mangfoldig skriftkultur. Det er alvorlig hvis økte krav om avkastning og overskudd svekker de produktene både det offentlige og bokkjøperne betaler for.

© Dagbladet