NATO ligger først i løypa for en utvidelse mot Øst-Europa. Det letter presset mot EU. Søkerlandene kan komme til å vente i årevis.

NATO først mot øst
BRUSSEL (Dagbladet): Gjenvalget av president Clinton er kommet som en lettelse på EU. Nå blir utvidelsen av NATO satt foran utvidelsen av EU på dagsordenen. De østeuropeiske søkerlandene må vente til godt over hundreårsskiftet før de kan bli medlemmer av EU. I mellomtida vil NATO lette presset fra Øst-Europa mot Brussel.

Av ARNE FINBORUD/Vignett
Det er et pusterom som vil være meget kjærkomment i EU-hovedstaden. EU har mer enn nok med sine egne problemer i minst tre år framover. Den økonomiske unionen med felles valuta er et så vanskelig spørsmål at det ville vært uoverkommelig for EU å føre forhandlinger med de østlige søkerlandene samtidig. Derfor har også Thorbjørn Jagland god grunn til å utelate hele EU-utvidelsen i sitt program for neste stortingsperiode.
· · Før valget erklærte Bill Clinton at NATO vil bli utvidet innen 1999. De landene som står først i køen er Polen, Tsjekkia og Ungarn. Kanskje kan også Slovakia komme med. Bulgaria, Romania og de baltiske landene er mer usikre. Når Clinton nå er gjenvalgt, vil det ikke vare lenge før disse forhandlingene kommer i gang. Dermed vil sikkerhetsspørsmål komme i fokus i europeisk politikk igjen, og da vil USA som vanlig spille en hovedrolle. Bill Clinton vil ikke slippe sin amerikanske hånd fra det europeiske rattet. «Den europeiske pilar i NATO», Vestunionen, er ikke blitt det EU-tilhengerne påsto for to år siden. Ikke ser det ut til at den blir det heller.
· · Nå er det en kjensgjerning at mye av begrunnelsen for at de samme landene vil med i EU også er av sikkerhetspolitisk karakter. I så måte stiller de på linje med Finland før 1994. Men hvis de blir medlemmer av NATO, vil de ha løst sitt sikkerhetsproblem. Dermed kan iveren etter å komme med i EU også dempes. I det minste kan EU selv framheve dette og få søkerlandene til å bli mer tålmodige. For i Brussel er det ikke lenger noen hast med EU-utvidelsen. De politiske erklæringer og løfter som ble gitt i rusen etter Berlinmurens fall, er som tomme skall. Nå er det de harde realiteter som preger Europa. Det er helt uvisst hvordan det går med både ØMU og Euro. Prosessen fram mot en økonomisk og monetær union er i alle fall blitt mye vanskeligere enn de fleste i Maastricht trodde seinhøstes 1991.
· · For Norge åpner dette interessante perspektiver. Med NATO-utvidelse og sikkerhetspolitikk på den europeiske dagsorden, er vi ikke lenger det utenforlandet vi er i EU-sammenheng. Vi kan i det minste bli en mer sentral aktør enn både Sverige og Finland, som fortsatt avviser NATO-medlemskap. Dette begrenser også Sverige som hovedaktør i samarbeidet med de baltiske landene. For det nøytrale Sverige kan ikke tilby disse landene sikkerhet, som er deres fremste ønske.
· · EU har et sterkt behov for å oppholde de tidligere østblokklandene med snakk i flere år framover. Ikke bare må EU først løse sine egne problemer. EU må også forandre sine egne institusjoner før nye medlemmer slippes inn. Alle i Brussel vet at EU vil bryte sammen med Polen og Ungarn som medlemmer uten at jordbrukspolitikken på forhånd er endret. Også maktforholdene i EU må endres. Man kan jo ikke risikere at et flertall i EU er netto mottakere av pengestøtte, og dermed bestemmer både budsjett og fordeling. Tyskland vil aldri godta det, ikke Frankrike og Storbritannia heller. Søkerlandene vil bli invitert inn i et annet EU enn det som finnes i dag. Men endringene vil ta tid. Når Clinton nå kjører fram sin NATO-utvidelse, vil det bli et velsignet pusterom for EU. Derfor er det en vanlig spådom i Brussel at en EU-utvidelse neppe er aktuell før omkring år 2003. I mellomtida skal EU ordne opp i sitt eget hus. Og her hjemme kan Jagland være sin egen byggherre.

© Dagbladet