En stor elsker?
Var det tilfeldig at Gustav Vigeland valgte seg kvinner av folket, som var villige til å underkaste seg totalt, og som ennå ikke hadde oppfattet kravene fra overklassens kvinner om likeverd? Og var det tilfeldig at han holdt seg med ungpiker hele livet, stadig nye? Var svikene tilfeldige?

Av HARRIET EIDE
· · Ikke skal jeg gå ekspertene i næringen, men man gjør seg noen tanker som tilhører ved et seminar viet Vigeland og Eros, og Eros som skaperkraft for kunsten. Der eksperter innen psykoanalyse, litteraturvitenskap og kunsthistorie snakket om Vigelands erotiske kunst og utfoldelse, med bakgrunn i utstillingen i Vigelandsmuseet. Tegninger som aldri har vært vist samlet. Hvorfor først nå?
- Fordi tida er moden og fordi sponsormidler gjorde den mulig, sa kunsthistoriker og tidligere sjefkonservator Tone Wikborg i sitt innlegg. Hun føyde til at hvis man hadde presentert utstillingen i 50-årene, ville man antakelig endt på tiltalebenken sammen med Agnar Mykle.
· · Hun sa enda en ting da det ble snakk om Vigelands svik mot sine barn. Han forlot sin kone og to barn og tok unge Inga, 17 år og viserpike, i huset. Vigeland ville ikke ha noe med sine barn å gjøre, men far-og-barn-motivet er tilbakevendende i hans skulpturer.
- Han skapte i sin kunst det han ikke fikk til i sitt eget liv, sa Wikborg.
· · Det ble ekstra interessant etter at en tilhører i salen påpekte det manglende samspillet mellom kvinne og mann i Vigelands kjærlighetsakter.
- Kvinnene er passive, de virker redde. Det er ingen dialog mellom kvinnen og mannen, sa seminardeltakeren. Et slags svar var Tone Wikborgs spørsmål om kvinnen i skulpturen «Mann kneler foran stående kvinne» trykker mannen til seg eller om hun skyver ham fra seg.
· · Man spør derfor fra folkedypet: Kunne det tenkes at Vigeland også i sin erotiske kunst, tegnet og formet det han ikke fikk til i sitt liv? Oppnådde han noen gang motpartens ekstase og hengivenhet? Man kan svare at det er likegyldig for ettertida, all den stund den arvet hans formidable erotiske tegninger, i stillinger så dynamiske at de selv for en turner måtte være vanskelig å gjennomføre, ifølge en bisetning i Tone Wikborgs innlegg.
· · Hva var det Vigeland flyktet fra når han på nytt og på nytt svek sine kvinner for nye, yngre?
Sin egen utilstrekkelighet?
Svaret hadde bare han selv. Mon hva han ville ha ment om et seminar om hans erotiske utfoldelse?

© Dagbladet