Enøyd stipendkutt
Av HARALD FLOR
Salderingsdebatten før jul er siste sjanse til å berge Kunstfagstipendet. Det ser ikke særlig lyst ut for framtidas kunstnere, ettersom opposisjonen viste seg delt og Arbeiderpartiets talsmenn styrte unna stipendsaken under mandagens stortingsdebatt.
Innføringen av kuntfagstipend kom som et resulat av 70-åras fagpolitiske bevisstgjøring, og ble påskyndet gjennom etableringen av nye kunstakademier i Bergen og Trondheim. Fra forskerhold fikk man dokumentert at kunstnere flest arbeidet under miserable økonomiske kår, og tallenes tale var så skremmende klar at det måtte handles. De nye kunstnerorganisasjonene fikk kjempet gjennom forhandlingsrett med staten, og formulert sine krav direkte overfor departementale myndigheter.
· · Kravet om - og forståelsen for behovet av - et spesielt kunstfagstipend, kom dels på bakgrunn av de store vanskene som møtte unge mennesker i etableringsfasen etter endt utdanning. Mange fikk betydelige problemer med å bygge opp en basis for eget kunstnerisk arbeid, samtidig som de skulle betjene avdrag og renter til Statens lånekasse eller private fordringshavere. Dobbeltjobb med kunst i fritida, betalingsutsettelser og sågar krav om utpanting av egne verker var forhold fra en uverdig hverdag hos yngre kunstnere.
· · Et annet argument for Kunstfagstipendet var at det ville skape grunnlag for en breiere rekruttering til utdanningen ved akademiene, og minske den tradisjonelle fordelen hos studenter med økonomisk velberget familiebakgrunn. Stipendmidlene skulle likevel primært gi akademielevene et grunnlag for å konsentrere seg om studiene på full tid. Noe som igjen ga ryggen fri fra ekstra - og stadig strengere - lånekassekrav under den første perioden som selvstendig kunstner.
· · 70-tallets sosialdemokratiske politikere innså at bare en begrenset del av landets kunstneriske virksomhet kunne bli markedsøkonomisk lønnsom, og at staten hadde et samfunnsmessig ansvar for å opprettholde et kunstliv. 20 år etter er situasjonen den samme, om ikke forverret - slik Norske Billedkunstnere hevder. Når statsråd Sandal tegner et motsatt bilde for å begrunne stipendkuttet, harmonerer dette dårlig med kunstnernes framstilling. Dessuten likner det heller ikke på Kulturdepartementets kartlegging fra 1992. Perspektivet var klarere da Arbeiderpartiet brukte blandingsøkonomiens briller, i stedet for å la seg lede av sideblikkene mot enøyd markedsliberalisme.

© Dagbladet