Heller ett skritt for kort enn ett for langt. Det er opposisjonens regel i Rød-Larsen-saken. For saken ruller av seg selv.

Jaglands dilemma

Kan Thorbjørn Jagland leve videre med en skadeskutt statsråd? Det er spørsmålet alle stiller etter nok en uke med avsløringer og opprullinger i den såkalte Rød-Larsen-saken. Ikke minst må Jagland selv være i tvil. Han må snart velge mellom to onder. Oslo likningskontor kan ikke gi svaret på et politisk spørsmål.

Av ARNE FINBORUD
Jeg er overbevist om at dersom Terje Rød-Larsen hadde vært en ganske alminnelig administrasjonsminister, hentet inn i regjeringen på en distrikts- eller kjønnskvote, hadde vi i disse dager opplevd et statsrådskifte. Statsråder har måttet gå på mindre belastende saker før. Det er nok å minne om Einfrid Halvorsen. Men Rød-Larsen er hevet over alle vanlige kriterier. Han er superministeren og Jaglands gode venn. Fallhøyden er tilsvarende stor. Han ville gitt statsministeren stygge sår i fallet.
· · Men Rød-Larsen har allerede satt spor etter seg, og de er ikke gode å slette ut. Jagland har fått en start på sin statsministertid han aller minst skulle ønske. Nå skulle jo den berømmelige husbyggingen for lengst ha vært i gang. I stedet må Jagland legge en ny strategi. Han må gi folk annet å tenke på enn skattesak og opsjonseventyr for byggmesteren selv. Et slikt utspill kan komme i salderingen av statsbudsjettet om en uke, der han kan stille ultimatum til Stortinget. Det kan virke som en lynavleder i Rød-Larsen-saken. Vi har fått en forsmak på hva vi kan vente etter lekkasjen til Bergens Tidende denne uka om at regjeringen vil trekke inn en milliard i veibevilgninger hvis stortingsflertallet ikke viser budsjettdisiplin. Et slikt forslag kan gjøre større inntrykk ute i folket enn en ti år gammel opsjonssak. Jaglands evner som strateg skal ingen undervurdere. Nå settes de på prøve lenge før han hadde forestilt seg.
· · Det eneste Jagland kan håpe på, er at Oslo likningskontor blankt frikjenner Rød-Larsen. Men det er langt fra nok. Den politiske skaden er uopprettelig. En statsråd i en Arbeiderparti-regjering skal ikke ha handlet med opsjoner uansett hvor formelt korrekt det har foregått. Vi kan jo bare tenke oss hvordan Yngve Hågensen har det om dagen. Ingen har tordnet mot ukulturen blant næringslivstoppene slik som han. Opsjoner og fallskjermer er et svik mot solidaritetslinja, selve grunnloven i LO. Nå kan han ikke gjenta sine anklager uten å ramme sin gode venn som er blitt planleggingsminister.
· · Fra Stortinget har Jagland lite å frykte i denne omgangen. Carl I. Hagen vil holde Rød-Larsen-saken varm i spørretimen, men de andre opposisjonspartiene ligger lavt i terrenget. Dels skyldes det at de ikke vil beskyldes for overspill, og havne i samme klasse som Gro Harlem Brundtland i Syse-saken. Men de vet også at saken ruller av seg selv, for det har den tyngde til. Ikke minst vil den skape uro innad i Arbeiderpartiet, slik vi allerede har sett. Det er umulig for partiledelsen å sende ut appeller om å slå ring rundt Rød-Larsen i en sak som denne. Men Jagland må fortelle at han står last og brast med sin statsråd. En statsminister kan ikke ha delvis tillit til en av sine statsråder.
· · Men først og fremst gjelder det nå å komme på den politiske offensiven og gi både Stortinget og folk flest annet å tygge på enn Rød-Larsen. Det må Jagland selv sørge for. Rød-Larsen er handlingslammet til det faller en avgjørelse i likningskontoret. Men det vil være naivt å tro at en skattebyråkrat kan gjenreise hans politiske storhet. Rød-Larsen vil være politisk redusert i lang tid framover. Det har han ikke minst sørget for selv med sin håndtering av saken. Opposisjonen har ikke noe imot å la regjeringspartiet steike i sitt eget fett lengst mulig. I mangel av opposisjonspolitikk er ikke det å forakte.

Se også leder.

© Dagbladet