Gro Harlem Brundtland sa en gang at «alt henger sammen med alt». Historien om den amerikanske diplomaten Alger Hiss kan se ut som den gir henne rett.

Et kaldt minne

NEW YORK (Dagbladet): Den Harvard-utdannete, amerikanske diplomaten Alger Hiss døde den 15. november på Lennox Hill-sykehuset i New York, 92 år gammel. Det var på bekostning av ham at Richard Nixon ble berømt og beryktet. Og saken mot Hiss skapte senator Joseph McCarthy og den «ismen» som bærer hans navn. Lund-kommisjonen har dokumentert at «ismen» slo rot og blomstret lenge også i Norge.

Av HALVOR ELVIK
Mens Nixon slo og trikset seg inn i Det hvite hus, og ut igjen, kjempet Alger Hiss forgjeves i alle år for å renvaske sitt navn for anklagene om at han spionerte for Sovjetunionen som ansatt i Utenriksdepartementet midt i 30-åra. Den 21. januar i 1950 ble han dømt for å ha løyet under ed, og sonte fire år av en dom på fem års fengsel.
· · Utenriksminister Dean Acheson sa at han ikke ville vende ryggen til Alger Hiss. Den ukjente senator Joseph McCarthy grep tak i uttalelsen, og påsto at hele utenriksdepartementet var «gjennominfisert» av kommunister.
· · Dermed flyttet McCarthy fra avisenes innsider og fram til forsidene. Han fikk store titler i mange år, inntil radio- og TV-journalisten Ed Murrow i et stykke historisk, undersøkende journalistikk avslørte at McCarthy manglet beviser for sine stadig villere påstander om kommunistisk infiltrasjon. Inntil da hadde McCarthy levd høyt på det slaviske referat, eller «den objektive journalistikk», der påstandene bare ble gjengitt og ikke undersøkt. Murrows avsløring kledde denne journalistikken naken, og banet veien for Watergate-avsløringene som felte Richard Nixon 20 år seinere.
· · Anklagene mot Alger Hiss ble offentlig kjent da Whittaker Chambers vitnet for Kongresskomiteen mot uamerikansk virksomhet den 3. august 1948. I den komiteen satt den ferske kongressmannen Richard Nixon fra California. Whittaker Chambers var en av redaktørene i nyhetsmagasinet Time. Han var blitt intenst antikommunistisk etter at han forlot partiet i 1938. Han fortalte at han i trettiåra hadde vært kurer for en gruppe i Washington som arbeidet for å plassere kommunister og sympatisører i viktige stillinger i statsapparatet. Ett av gruppens medlemmer var Alger Hiss.
· · Alger Hiss var da blitt president i Carnegie-stiftelsen. Han sluttet i Utenriksdepartementet i 1946 som en utenrikspolitisk stjerne. Hiss hadde ledsaget Franklin Roosevelt til Jalta-konferansen med Stalin og Churchill i 1945, og vært FNs første «generalsekretær» som en av de ansvarlige for å organisere stiftelseskonferansen for verdensorganisasjonen i San Francisco. Hiss avviste anklagene fra Chambers, men spesielt Richard Nixon ville ikke la denne østkyst-diplomaten slippe unna.
· · Nøye påpasset av Nixon fikk Whittaker Chambers stadig komme med nye påstander og beskrivelser av «undergrunnen» i trettiåra. Et høydepunkt var da Chambers tok med seg FBI-agenter til garden han hadde i Maryland. Der åpnet de et uthulet gresskar som inneholdt framkalte og uframkalte filmer med avfotograferte, hemmelige dokumenter fra Utenriksdepartementet og marinen. Og Nixon lot seg avbilde mens han alvorlig studerte «Gresskar-dokumentene» med lupe.
· · Hiss-saken er av den typen som ikke avsluttes selv om dom er falt. Treholt-saken er en slik i Norge. Tilfeldighetene vil at dommene mot Alger Hiss og Arne Treholt i tid rammer inn Den kalde krigen. Anklagene mot Hiss ble reist i slutten av førtiåra etter at Sovjet festet jerngrep om landene i Øst-Europa. Treholt ble stilt for retten og dømt samtidig som Mikhail Gorbatsjov slo inn på den kursen som fjernet Berlin-muren og løsnet Sovjets grep om landene bak jernteppet.
· · Trolig fortjente både Alger Hiss og Arne Treholt dommene de fikk, og Haakon Lie var ingen Joseph McCarthy. Men et kjennetegn ved mccarthyismen var at individets rettssikkerhet brøt sammen på grunn av frykt for en indre fiende. Det er dette Lund-kommisjonen finner innenfor Arbeiderpartiet og de hemmelige tjenester i Norge under Den kalde krigen og langt inn på 80-tallet.
· · Så mens mccarthyismen preget tida etter at Hiss ble dømt, har dommen mot Treholt og Lund-kommisjonen satt et slags punktum for epoken i Norge.

© Dagbladet