Oslo slakter barnekunst
Av HARRIET EIDE
- For oss har verden aldri vært et barneværelse, sier en ungdom i Tor Fretheims «Havmannen, Kjøpmannen og Dr. Freud», avslutningen på hans strålende trilogi om krigsbarnet Emil Alm.
Jeg stjeler utsagnet og lar det stå som motto for Det Internasjonale Barnekunstmuseums jubileumsbok, «Store åpne øyne», i Alla og Angela Goldins redaksjon. En vakkert utformet storbok, der barnekunst fra hele verden presenteres.
· · Men også en trist bok, fordi barnas egne vitnesbyrd om sine liv nettopp forteller om barn som har vokst opp uten barneværelse. Som har krig, fattigdom og angst som daglige realiteter. Barn som har mistet sine foreldre, barn som lengter etter tryggheten.
Noen barn har også formidlet gleden, skjønnheten og frodigheten i tilværelsen. Boka viser et mangfold av barns ytre og indre liv. Viktige dokumentasjoner fra alle verdenshjørner, også fra vårt eget Norge.
· · Boka forteller også noe om barnas kulturelle ballast. Den avslører de enkelte lands holdninger til kunstens betydning i livet. Ikke minst den muntlige fortellertradisjonen, som har en helt annen plass i fremmede kulturer enn i vår egen, avspeiles i tegningene og maleriene. De kunne ikke vært så frodige hvis barnet ikke hadde hatt historien med seg.
Det var russeren Rafael Goldin og hans kone Alla som forutseende nok begynte å samle på barnekunst som til slutt ble til verdens første barnekunstmuseum, i år 10 år. Et pionerarbeid man har visst å sette pris på over hele verden. Barnekunstmuseet ble invitert til land etter land for å vise samlingene. Internasjonale kunstnere støttet prosjektet. Norge ble verdensberømt uten at det ble lagt særlig merke til her hjemme.
· · Rafael og Alla Goldin og deres datter Angela har jobbet for knapper og glansbilder. Ved festlige anledninger har politikernes ord riktignok vært store og pyntet med krem. De folkevalgte har ikke vært snaue med å bruke barnas kultur, oppvekst og miljø som valgflesk. Kremen er blitt sur, flesket harskt.
Når byrådet i Oslo nå legger fram sitt budsjettforslag, har de strøket støtten til Barnekunstmuseet.
- Et slakt av barnekunsten, uttalte Alla Goldin til Aftenposten forleden dag.
Det føyer seg til andre pinlige sprang mellom liv og lære blant våre folkevalgte.
· · Hvordan ville barn som fatter konsekvensen av politikernes handling ha illustrert dette?
Jeg tror de ville ha tegnet hele skokken langt inne i en mørk skammekrok. Det er der den hører hjemme.

© Dagbladet