Ny runde med utskjelt serie
Av FREDRIK WANDRUP
Så er de her igjen, de beryktede, men for mange lesere høyt verdsatte Illustrerte Klassikere, serien som gjennom 236 hefter herjet Norge i tegneseriens barndom. Illustrerte Klassikere var tegneserienes svar på Harold Blooms vestlige kanon; tegnede utgaver av William Shakespeare og Charles Dickens, Joseph Conrad og Herman Melville. For ikke å snakke om Jules Verne, Alexander Dumas og James Fenimore Cooper. Illustrerte Klassikere var for et par generasjoner oppvoksende nordmenn det første møtet med verdenslitteraturen.
· · Nå er de tilbake. I hvert fall i moderlandet USA. Amerikanske utgivere har bestemt seg for å utgi 164 nummer av Classics Illustrated. Men denne gangen er de forsynt med nytegnede omslag, og hvert av bladene vil inneholde et 18 siders essay med analyse av handling, tema og hovedpersoner - ment ikke bare for barn, men for elever i videregående skole. Mark Twain-biografen Andrew Jay Hoffman, som har skrevet etterordet til nyutgaven av «Tom Sawyer», er henrykt og sier til Newsweek at disse bladene i hvert fall «fikk meg gjennom college».
· · Illustrerte Klassikere ble startet av den polsk-amerikanske tegneren David Kravitz i 1941. De ti første nummerne ble utgitt på norsk i 1954. I 1957 kom de i ny utgave og nøt en enorm popularitet før serien ebbet ut på 1970-tallet. Målsettingen var, ifølge et av de første bladene: «... de gamle støvete bøkers innhold blir atter levende for nye generasjoner ... En stemning kan gjengis like malende i den moderne tegnerens knappe streker som i de gamle forfatternes ordrike skildringer.»
· · Med andre ord: Formålet var - foruten å tjene penger - å bruke tegneseriemediet til et kunnskapsfremmende formål. Barna skulle bli kloke mens de leste serier. Ble de det? Tja, bak de til tider ubehjelpelige tegningene og absurd sammentrukne mesterverkene, ante man faktisk både menneskelige tragedier og eksistensielle konflikter. Dessuten: Som Hoffman antyder, ga jo disse bladene sine unge lesere en unik oversikt over verdenslitteraturen, selv om man ikke alltid fulgte oppfordringen som avsluttet hvert blad: «Du har nå lest Illustrerte KLASSIKERES utgave av boken. Glem ikke å lese originalen.»
· · Har det noen misjon å gi dem ut på ny? Sikkert, men vær så snill: Ikke gjør dem til pensum. Noe av poenget med vår kjærlighet til Illustrerte Klassikere var nettopp dette: De sto ikke på pensumlista. Vi lot oss oppsluke av dem - aldeles frivillig.

© Dagbladet