Terje Rød-Larsen spiller høyt når han bruker en mediestrategi som ekskluderer spørsmål om Fideco-sakens realiteter. Han kan risikere at noen for alvor begynner å tvile på hans evne som husbygger.

Åpenbart misbrukt

I dag går tankene til alle de TV 2-reporterne som iherdig forsøkte å henge med i nyhetsdekningen av Terje Rød-Larsens forhold til fiskemat og opsjoner. Hvis de hittil har savnet rosende ord fra sin sjefredaktør, vet de i dag at blomstene var forbeholdt Terje Rød-Larsen. For som blomsterbud Per Ståle Lønning sa det: - Er det ikke godt å få sitte her og snakke ut, Terje Rød-Larsen?

Av ARNE O. HOLM/Vignett
Det måtte komme en debatt om pressens rolle i denne saken. Dagbladets telefonlinjer har glødet i ukevis. Via Internett fylles datamaskinens harddisk av meninger som veksler mellom hat og respekt, oppfordringer til å grave videre og utilslørte anbefalinger om å engasjere livvakt.
· · Rød-Larsen-saken har rørt ved en kombinasjon av respekt for politikere og forakt for maktmisbruk. Langt på vei har reaksjonene, uansett standpunkt, vist at saken på langt nær bare handler om hvorvidt hovedpersonen har forbrutt seg mot norske regler eller ikke. Tidligere statsråd Terje Rød-Larsens sak er kanskje verst i sitt innhold dersom det til sjuende og sist avslører at handlingene som ligger i bunnen av Fideco-operasjonene er innenfor regelverket.
Pressedebatten vil rase videre. Men dersom blomsterbud Lønning i sin selvpålagte kritikkløse folkelighet skulle forlede noen til å tro at Terje Rød-Larsen har hatt problemer med å nå fram i avisenes spalter, er faren stor for at debatten vil fortsette langs feil spor.
· · Det kunne til og med hende at noen trodde Rød-Larsen-saken handler om de forhold som ble diskutert i TV 2s «Lønning direkte». Slik er det ikke. Diskusjonen om hvordan TV 2 velger å tolke redaktørplakaten, medias egen yrkesetiske bruksanvisning, skal få ligge i denne omgang. Jeg er ganske sikker på at kanalens egne journalister vil delta aktivt.
· · Verre er det å forstå at den avgåtte statsråd, som i alle andre saker enn Fideco-saken får de beste skussmål, lar seg misbruke av pressen slik han har gjort etter at han begynte å snakke offentlig. Det er urovekkende når en mann som var satt til en sentral rolle i Jaglands husbygging, gir seg til å jatte med i en ukritisk hyllest av sin egen innsats i en sak hvor han bedre enn noen andre vet at granatene ligger tett, snubletrådene er mange og resultatet en industripolitisk fiasko. Hvor er hans egen kritiske sans når spørsmålene han besvarer ligger milevis fra sakens realiteter?
· · Sagt på en annen måte: hvorfor skal han på død og liv, og med én gang, tvinge alle som trodde på Rød-Larsen som husbygger til å revurdere sin oppfatning? Bildet av en Terje Rød-Larsen som endelig slapp til med sin versjon etter flere ukers heksejakt, er like falskt som et bilde av en kopulerende jomfru Maria. Det finnes knapt en politiker med større tilgang til spalteplass enn Rød-Larsen. I Dagbladet har vi brukt metervis med faks og telefonert oss hese i forsøk på å få mannen i tale.
· · Uten unntak har han avslått våre henvendelser. Den reelle begrunnelsen har utelukkende vært at våre spørsmål berører sakens kjerne, at de bygger på kunnskap om Fideco-fiaskoen. Spørsmålene har vært farlige fordi de kunne bringe statsråden inn i nye selvmotsigelser. Samtidig har han fratatt oss muligheten til å presentere Terje Rød-Larsens egne motforestillinger.
· · Kanskje trodde Rød-Larsen og hans medhjelpere at dette skulle fjerne grunnlaget for videre jakt på tilbakedaterte opsjoner, på oppsiktsvekkende aksjeklipp, på samrøre og dokumenter som er forsvunnet fra Skattedirektoratet. Slik fungerer det ikke. At vi heller ikke i dag kan bringe et intervju med Terje Rød-Larsen om Fideco-sakens realiteter, skyldes ikke at vi er skremt av hans påstander om manglende kildekritikk. Det skyldes i dag, som hver dag de siste ukene, hovedkildens egen motvilje mot å besvare spørsmål som er formulert av andre enn ham selv.
· · Terje Rød-Larsen har ikke manglet muligheter til å snakke ut. Men han mangler åpenbart fortsatt evnen til å snakke om realitetene.

© Dagbladet