En tyrker i Stockholm
Av SINDRE HOVDENAKK
På et hotellværelse i Stockholm sitter en gammel tyrker og skriver på en bok. Han har reist til Sverige for å få arbeidsro, for hjemme er det blitt umulig å få konsentrert seg. Bare i Sverige er det fred å få. Slik forklarer i hvert fall Yasar Kemal selv årsaken til at han for fjorten dager siden reiste fra Istanbul helt til den andre enden av Europa. - Jeg vil bare ha ro til å skrive, sier forfatteren, og tenker på den store trilogien «Fortellingen om en øy» som han nå er kommet halvveis i.
· · Forhåpentligvis får han nå den arbeidsroen han ønsker, Yasar Kemal. For sin egen sikkerhets skyld har han skaffet seg en midlertidig oppholdstillatelse, i tilfelle besøket i Stockholm skulle vare lenger enn bare noen uker.
· · Det kan nok raskt gå både vinter og vår før Kemal finner tida moden til å vende hjem. For hjemme, i Nato-landet Tyrkia, venter ikke bare en betinget fengselsdom på 20 måneder for «spredning av propaganda og hets mot tyrkiske folkegrupper». Der venter også talløse mordtrusler fra høyreekstreme og halvmilitære grupper, som alle ønsker livet av Kemal på grunn av hans uttalte støtte til den kurdiske befolkningen i landet. At de mener alvor med truslene, skulle den rekordhøye dødsprosenten blant kurdiske og andre opposisjonelle være det beste bevis på. · · Den siste tida i Tyrkia tilbrakte Yasar Kemal i et slags indre eksil. Under stadige dekkadresser, og omgitt av vakter, har den litterære veteranen fristet en høyst usikker tilværelse. Ikke de beste arbeidsbetingelsene for en 73-årig forfatter som vil skrive sitt kanskje siste store verk. Og heller ikke de beste vilkår for å fremme nasjonal dialog og forsoning, det nærmeste Yasar Kemal noen gang er kommet et politisk program.
· · For 60 år siden fantes det et annet europeisk regime, mye nærmere oss enn det Tyrkia er. Også de kuet sine forfattere og intellektuelle, fengslet annerledes tenkende og forfulgte på det voldeligste en hel befolkningsgruppe. Også da var det noen som måtte søke tilflukt i Sverige for å slippe unna hjemlandets regime. For å få arbeidsro. Norge var ikke like gjestfritt. Vi ville helst ikke provosere noen.
Siden den gang har vi for vår egen sikkerhets skyld alliert oss med undertrykkerne.
· · Yasar Kemal har funnet arbeidsro i Sverige. Skulle vi ikke, i det minste for syns skyld, tilby ham et arbeidsværelse i Det norske hus også?
Eller er vi redde for husfreden?

© Dagbladet