Sats på Hungnes
Av HANS ROSSIN’E
«Gi meg gode råd!» oppfordret kulturminister Turid Birkeland i gårsdagens VG. Oppfordringen tas herved til følge: La Svein Sturla Hungnes bli ny Riksteater-sjef!
Muligens synes ikke Birkeland rådet er godt, ettersom Svein Sturla Hungnes offisielt ikke har søkt stillingen. Han har dessuten satset på et dristig mediespill ved å unnlate å søke, men samtidig uttale at han gjerne blir ny sjef dersom Riksteatrets styre spør pent, og han får det som han vil.
· · Turid Birkeland, som skal innstille til ny sjef, bør nå veie et kulturpolitisk resonnement mot et kunstnerisk, og la det kunstneriske veie tyngst. Selvsagt.
Det kulturpolitiske resonnementet består i at Riksteatrets sjefsstol står tom, og at en rekke kvalifiserte søkere har søkt den utlyste stillingen, deriblant regissøren Thea Stabell. Videre er Riksteatrets uttalte målsetting å egenprodusere oppsetninger for barn og unge, mens voksenteater skal formidles fra andre teatre. På basis av dette bør Svein Sturla Hungnes neppe være aktuell, fordi det vil være å underminere seriøsiteten og troverdigheten til kulturlivets utlysingsprosesser dersom kulturministeren nok en gang går utenom søkerlista for å finne en sjef. Dessuten vil det være uholdbart å ansette en teatersjef som offentlig har sagt at han ikke godtar den målsettingen myndighetene har gitt Riksteatret.
· · Mitt råd til kulturministeren er likevel at hun lar de kulturpolitiske poengene vike til fordel for de rent kunstneriske. Og de er tungtveiende i denne saken. Fungerende teatersjef Svein Sturla Hungnes er uten tvil den av aktuelle navn som er best kvalifisert til sjefsstillingen. Han er en idérik, engasjert og meget profesjonell teatermann som åpenbart har revitalisert Riksteatret den korte tida han nå har vært der. Han er ønsket av de ansatte, og nyter stor anseelse i teaterkretser. Han er den som trolig best kan gi Riksteatret en tiltrengt kunstnerisk giv, selv om det ikke skjer slavisk etter formålsparagrafene. Men for et Riksteater som tida løper fra, og som sannsynligvis bare lever i ti år til, er det viktigere å presentere engasjert og godt teater for publikum, enn å oppfylle skrivebordsvedtatte målsettinger.
· · Men Turid Birkeland kan selvsagt la være å følge rådet mitt. Spesielt hvis hun viser til følgende replikk i Oscar Wildes «Den perfekte ektemann» på National: «Jeg gir alltid gode råd videre. Det er det eneste de kan brukes til.»

© Dagbladet