Glem ikke forfatterne
Av JAN TYSTAD
LONDON (Dagbladet): - Det er ett år siden Ken Saro Wiwa ble hengt. Jeg skal lese hans historie «De nye tiggerne», fordi den viser hans humor, hans følsomhet og hans menneskelighet. Vi er her for å hylle hans motstandskraft og hans åndelige mot, sa Harold Pinter.
Pinter leste fra siste nummer av Index on Censorship. Saro Wiwas historie handler om en bløffmaker og en god forteller, som overrasker ham på en flyplass og klarer å få ham til å betale for historien om en oppdiktet medisinmann.
· · Purcell Room i Elizabeth Hall var stappfullt. På scenen satt Salman Rushdie, Doris Lessing, den bannlyste tyrkiske forfatteren Nedim Gursel, den flyktede, kinesiske dikteren Liu Hongbin og den forbudte iranske forfatteren Ghazi Rabihavi. De leste fra egne eller andres arbeider og poenget var å vise hvor utbredt sensur og undertrykking av det frie ord er rundt om i verden.
Siste nummer av tidsskriftet kalles «Tapte ord», og er i sin helhet viet forfattere som er forbudt i sine hjemland, eller som har fått sine arbeider sensurert.
· · Ghazi Rabihavi er en iransk forfatter som har skrevet om krigens herjinger og de ukjente ofrene. Hans arbeider er forbudt i Iran. Han leste en historie om møtet med en av byråkratene hos sensurmyndighetene:
«Det var en gang en iransk forfatter som skrev en 179-siders roman og som, i likhet med alle andre iranske forfattere, måtte presentere den for ministeriet for islamsk rådgivning.
· · Forfatteren gikk til sensuren fordi det ikke kom noe svar: «Direktøren var bare et hode, kroppen var skjult bak en pult. Han sa: Dessverre har boka noen små feil ... ikke noe sted i vår kultur vil en kvinne stå og vente på å bli servert kaffe av sin mann. OK? Det neste problemet er vinden som stryker over de nakne armene, noe som er provoserende og har seksuelle overtoner. Til slutt så fins det ikke noe sted i vår edle kultur hvor en soloppgang likner en solnedgang. Kanskje det er trykkfeil? Her er den. Her er boka. Jeg håper du skriver en annen bok snart ... Hodet forsvinner ned under pulten.»
· · Index' siste nummer viser hvor utbredt sensur er. Britiske forfattere har latt seg engasjere og ønsker mer debatt. Bare ved å øve press, vise galskapen og henge sensorene ut, kan man håpe å stanse dem.

© Dagbladet