To sheriffer fra Montana og Arizona har gitt USAs høyesterett sjansen til å avgjøre en 200 år gammel debatt om hvem som skal ha makten i De forente stater.

Sheriffens dag?

WASHINGTON (Dagbladet): Med verdig entusiasme har den amerikanske høyesterett under ledelse av justitiarius William Rehnquist tatt fatt på arbeidet med en ankesak to sheriffer fra landsbygda i Montana og Arizona har anlagt mot staten og foreløpig tapt i underretten. For sheriffene handler det om at de ikke liker våpenkontroll. For høyesterettsdommerne handler det om den amerikanske forfatningen, den høyeste og verdigste form for politikk.

Av HALVOR ELVIK
I 1993 fikk president Bill Clinton flertall i Kongressen for en lov som var oppkalt etter president Ronald Reagans pressetalsmann James Brady. Brady ble hardt såret og invalidisert da en revolvermann skjøt mot Reagan i 1981.
Brady-loven krever at det skal gå fem dager fra du kjøper et håndvåpen til du faktisk får det i hendene. I mellomtida skal politiet kontrollere lokale og landsomfattende strafferegister for å kontrollere at du ikke er straffet, og har lov til å kjøpe våpen.
· · Dette vil ikke disse to sheriffene gjøre på vegne av Washington. De hevder at Kongressen ikke har myndighet til å pålegge lovens menn i delstatene å sette ut i livet Kongressens kriminalpolitikk. Den skal, ifølge grunnloven, vedtas og håndheves lokalt, mener sheriffene.
Justitiarius Rehnquist ser ut til å ha fått en sak skreddersydd for sitt eget, livslange rettspolitiske prosjekt, som er å flytte makt fra Washington til delstatene.
· · Saken griper tilbake til årene 1801 til 1835 da John Marshall satt som den fjerde justitiarius i den unge høyesterett. Han tok over en rett som da var det svakeste leddet i den amerikanske forfatningen. Men bare to år etter at han ble utnevnt av president John Adams, kom Marshalls høyesterett med den kjennelsen som etablerte rettens adgang til å vurdere alle nye lover vedtatt av Kongressen opp mot grunnloven, og Høyesterett var på vei til den opphøyde posisjon retten har i dag.
· · Dommerne, under bestyrelse av justitiarius Rehnquist, skal nå vurdere om Brady-loven er i pakt med grunnloven. Retten skal til sommeren avsi en kjennelse med linjer tilbake til den andre store striden i brytningen mellom det attende og nittende århundre, nemlig om Amerikas forente stater skulle være en føderasjon med mektige institusjoner i Washington, eller en konføderasjon bygd på delstatenes suverenitet og selvstendighet.
· · John Marshall overvintret sammen med sitt store ideal, George Washington, i Valley Forge under den amerikanske revolusjonen. Der ble han, ifølge en nyutkommet biografi, en overbevist nasjonalist med tro på sterke institusjoner i Washington som har omfattende myndighet over delstatene og deres innbyggere. Fra den plattformen som John Marshall la til rette for sine etterfølgere, forsøker dagens høyesterettsjustitiarius å reversere mye av det forfatningsmessige byggverk som Marshall-rettens øvrige kjennelser søkte å styrke, nemlig Kongressens rett til å instruere delstatene.
· · Det vil få vidtrekkende konsekvenser dersom et flertall av rettens ni dommere kommer til at Washington ikke har instruksjonsrett overfor de to aktuelle sheriffene fra Montana og Arizona. Den minst betydelige virkningen er at da vinner i tilfelle våpenlobbyen den seieren i domstolen som et flertall i Kongressen ikke ville gi dem ved valget. Rehnquist må skaffe et flertall på fem blant de ni dommerne for delstatenes rettigheter. De muntlige forhandlingene om saken sist tirsdag kunne tyde på at mulighetene for et flertall til fordel for sheriffene absolutt er til stede.
· · Den konservative høyesterettsdommer Antonin Scalia sa blant annet at Brady-loven «fikk delstatene til å danse som marionetter på fingrene til den føderale regjeringen».
Og da Clinton-regjeringens advokat forsvarte lovgivningen med at den støttes av de fleste politiorganisasjonene, ble han avbrutt av justitiarius Rehnquist, som gjorde det klart at retten ikke avgjør grunnlovsmessige spørsmål i forhold til hvor mange som støttet det ene eller det andre synet i saken.

© Dagbladet