Er motstand mot atomvåpen i ferd med å bli en motesak?³ Nå avslører også generalene sin atomfrykt.

Generalenes atomfrykt
Pensjonerte russiske og amerikanske generaler står nå fram på rekke og rad og erklærer seg som motstandere av atomvåpen og oppfordrer sine politiske ledere til å kvitte seg med alle kjernefysiske våpen en gang for alle. Hvorfor delte de ikke sin frykt for atomvåpnene med alle oss andre mens de fortsatt var i tjeneste ?

Av ARNE FOSS
Når høyere militære offiserer fra nær 20 land i en felles erklæring krever et totalforbud av atomvåpen, så er det i seg selv ganske oppsiktsvekkende. De har, som de selv understreker i erklæringen, en helt spesiell erfaring og kunnskap når det gjelder både krig og våpen, sikkerhet og usikkerhet.
· Det er også interessant at det store flertallet på lista kommer fra de kjernefysiske supermaktene USA og Russland. Et par av de amerikanske generalene har vært øverste sjefer for Nato - og dermed selv faktisk hatt myndighet til å bestemme om bruk atomvåpen. Hvorfor vil de nå kvitte seg med dem? Hva har all denne overveldende, militære ekspertise å slå i bordet med?
· Først og fremst at atomvåpnene er farlige, at de er dommedagsvåpen som setter menneskehetens eksistens i fare. Generalene ønsker at politikerne handler umiddelbart. Nå er tida moden til å ta de neste skritt mot en atomvåpenfri verden. Nøler politikerne nå, kan det bli for seint, advarer generalene som frykter både en spredning av atomvåpen til nye land og en ny kjernefysisk opprustning.
· Første skritt mot målet bør være at atommaktene reduserer sine atomvåpenarsenaler enda mer, og generalene mener at denne gangen må atommaktene sette i gang den egentlige atomnedrustningen. Det vil si at atomstridshodene skal ødelegges, og ikke bare stuves bort på et lager.
· Ansvaret for å skape den atomvåpenfrie verden hviler første og fremst på de fem atommaktenes skuldrer, USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina. Men andre land, som Israel, India og Pakistan, som enten har eller lett kan skaffe seg atomvåpen, må også ta sin del av ansvaret. Det gjelder også de økonomiske stormaktene Tyskland og Japan, mener generalene.
· Og det er de på ingen måte alene om. Generalene drøvtygger det andre atomvåpenmotstandere har sagt i årevis. Ingen trenger en karriere i det militære for å innse at atomvåpen er dommedagsvåpen. Hvor mye modigere og mer tillitvekkende hadde det ikke vært om generalene hadde avslørt sin atomvåpenmotstand mens de var i tjeneste - før de hadde samlet ferdig pensjonspoengene sine ...
· Atomarsenalene er blitt redusert. Men før det skjedde, gikk millioner av mennesker i protesttog verden over. I dag utkjempes kampen om atomvåpnenens framtid i forhandlinger og i møter, i de ulike lands regjeringer og i FN - og aktørene i dette maktspillet er diplomater, ministrer, regjeringssjefer og statsoverhoder, samt meget godt organiserte atomvåpenmotandere.
· Og én ting er de alle sammen enige om: Atomvåpnene skal avskaffes og totalforbys. Det uenigheten dreier seg om er hvordan, og ikke minst når, dette skal kunne skje. I avtalen som sikrer de fem atommaktene monopol på atomvåpen, lover de også å etablere den atomvåpenfrie verden. Men fortsatt nekter de hardnakket å forplikte seg til en tidsplan for nedrustningen. Det er der frontene står i dag, mellom atommaktene som trives utmerket i sin eksklusive atomklubb, og andre land som krever at de samme fem snart innfrir det nedrustningsløftet de faktisk har gitt resten av verden.
· Den situasjonen kan ikke bestå i all evighet, så generalens frykt for at andre land også skaffer seg atomvåpen, er på ingen måte ubegrunnet. Det ville, etter deres mening, gjøre verden til et svært farlig sted å bo. For generalene har ingen tro på at atomvåpnene avskrekker noen fra krig.
· Det er kanskje den mest oppsiktsvekkende uttalelsen i felleserklæringen, fordi det er en fagmilitær vurdering.
Men mange andre generaler, særlig amerikanske, hevder det motsatte. De påstår, og med stor kraft, at nettopp atomvåpnene, og bare dem, hindret kommunistene fra å ta over verden.
· Dermed blir nok det mest interessante ved de pensjonerte generalene at de gjør det de gjør, og ikke hva de sier. Kanskje er atomvåpenmotstand i ferd med å bli en slags motesak, i de beste politiske og militære kretser?

© Dagbladet