Kampen om de hemmelige tjenestene har vært en kamp om Høyres sjel. I øyeblikket er sjelefreden gjenopprettet, men den kan igjen bli rokket.

Høring med idyll

Den sikkerhetspolitiske idyll mellom Arbeiderpartiet og Høyre ble gjenopprettet da forsvarsministrene Jørgen Kosmo (A) og Per Ditlev-Simonsen (H) ble utspurt i Stortingets kontrollkomité. Dermed ble også tausheten om de hemmelige tjenestene gjeninnført. Det er ikke særlig overraskende, for dette er en lang linje i norsk politikk.

Av PER VASSBOTN
Kampen om de hemmelige tjenestenes renommé har de siste årene vært en kamp om Høyres sjel. Anført av partiets medlem av forsvarskomiteen Ingvald Godal og skremt av betroelser fra noen avgåtte offiserer og høyrefolk i tjenestene, ble Høyres gruppeledelse overkjørt av et massivt krav om å lufte ut all gammel uhygge på loft og i bunkere. Slik ble det flertall for at Stortinget selv skulle stå for granskingen. Dette kunne avsløre Arbeiderpartiets samrøre og maktmisbruk, et kjent angrepspunkt for Høyre.
· · Men med den milde forsvarsminister fra Syse-regjeringen, Per Ditlev-Simonsen, i vitneboksen, kunne Arbeiderpartiets folk i kontrollkomiteen la engstelsen for å bli kompromittert fare. Her var det så gode attester å få, både for nåtid og fortid, at utspørringen ble den rene kosestund. - Så du har full tillit til etterretningstjenesten? spurte Gunnar Skaug (A). - Ja, lød svaret. - Det var hyggelig å høre. Så gjør du da også selv et veldig sympatisk inntrykk, kvitterte Skaug.
· · Nei, det var ikke om arbeiderpartifolk hovedstadens ordfører brukte sterke ord, det var om partifellen Oddmund Hammerstad, som var statssekretær i Forsvarsdepartementet i hele Willoch-regjeringens levetid. Han har i brev til komiteen bedt om full offentliggjøring av innstillingen fra Karstad-utvalget, hvor han selv var medlem. Utvalget utredet etterretningstjenestens organisering og virksomhet og kartla antakelig også dens finansiering gjennom årene. - Uforsvarlig og uforståelig, smalt det fra Ditlev-Simonsen om Hammerstads krav.
· · Vi må ta med «antakelig» om finansieringsformene fordi vi ikke vet med sikkerhet at det er det saken gjelder. Dette er fortsatt hemmelig etter en hemmelig, men nokså sjablonmessig stortingsbehandling i 1993. I vår laget TV 2s Gerhard Helskog en hel liten føljetong av dette poenget, at penger fra USA var blitt saltet ned i et hemmelig norsk etterretningsfond i 500-millionersklassen. Det skulle dreie seg om penger verken Kongressen eller Stortinget kjente til eller kunne kontrollere, selv om høye embetsmenn fra Forsvarsdepartementet og Riksrevisjonen var med på å godkjenne alt sammen.
· · Hvis dette er hele den gjenstående hemmelighet, er det vanskelig å skjønne hvorfor den ikke skulle kunne komme på bordet. Ordningen med amerikanske penger og utstyr som betaling for norske informasjoner er i store trekk kjent fra før. Stortinget har godkjent ordningen, selv om det skjedde i hemmelighet i ettertid. Lund-kommisjonen har under sitt arbeid hatt tilgang til Karstad-hemmelighetene, men har ikke hatt noe å bemerke. Det står derfor til troende når Ditlev-Simonsen forsikrer at innholdet i innstillingen ikke vil bety noe for kontrollkomiteens arbeid med å avdekke misbruk av de hemmelige tjenestene.
· · Hvorfor da denne skarpe avvisning av åpenhet både fra Kosmo og fra Ditlev-Simonsen? Norske forsvarsministrer vil alltid være bekymret over reaksjonene fra allierte, særlig USA, når hemmeligheter røpes. De hemmelige etablissementer i NATO har alltid hatt grunn til å stole på Norge, iallfall så lenge Høyre og Arbeiderpartiet står sammen om å beskytte hemmelighetene. Å røpe dem blir som å rokke ved NATO.
· · Det er ikke bare spørsmålet om hvem som eventuelt har lurt hvem for noen hundre millioner, som er gåtefullt. Selv etter at Lund-kommisjonen har avvist at det skulle finnes «en fjerde tjeneste» innenfor de hemmelige tjenestene, har Oddmund Hammerstad uttalt at han og flere med ham vet om et slikt nettverk. Han mener at Karstad-innstillingen kan kaste lyse over dette. Etter dette har komitéleder Petter Thomassen intet valg. Han må innkalle partifelle Hammerstad til høring på nyåret, selv om det skulle føre til ny kamp om Høyres sjel.

© Dagbladet