Pengene og meningene
Av MARKUS MARKUSSON
Det er uhyggelig å oppleve undertrykkernes lange armer når de når helt inn i våre egne lune storstuer, som da kineserne var på besøk, som vi har sett når de indonesiske nå strekker seg helt inn i Oslo rådhus.
Vi ser ikke voldens åpne ansikt slik den arter seg for de fengslede, de torturerte, de drepte. Vi ser undertrykkerens makt slik den gir seg uttrykk i et åpent ansikt som lukker meningene inne. I fredsprisvinner biskop Carlos Belos tause blikk ser vi hvordan terroren virker når den blir ytringsfrihetens mest snikende, subtile og usynlige fiende: selvsensuren.
· · I vår hjemlige debatt veier vi stadig for og imot økonomisk samkvem med stater som undertrykker menneskerettighetene. Statoils framstøt i Timor-havet, og fredsprisvinner José Ramos-Hortas kommentarer til det, er et godt eksempel på hvilke ideologiske og politiske dilemmaer man kommer opp i.
Menneskerettighetenes muligheter i de såkalte tigerøkonomilandene er svært forskjellige. Man deler dem inn i to generasjoner «tigerøkonomier». Til første generasjon regner man Hongkong, Taiwan, Singapore og Sør-Korea, til andre generasjon Thailand, Kina, Malaysia og Indonesia.
· · I siste nummer av «Mennesker og rettigheter» - nordisk tidsskrift om menneskerettigheter, gjennomgår den svenske frilansjournalisten Jonny Såganger utviklingen i disse landene. Om menneskerettighetene i Kina og Indonesia slår han fast at undertrykkingen vokser like raskt som økonomien.
Ellers kan det gå begge veier: I Thailand har massemediene økt sin uavhengighet av statsmakten. Det er et resultatet av den økende middelklassens krav om politisk innflytelse og næringslivets behov for en kontinuerlig strøm av økonomisk og politisk informasjon. I Taiwan utvikles demokratiske reformer, men det er ennå usikkert om det vil føre til økt pressefrihet.
· · I Malaysia og Singapore preges alle massemedier av selvsensur. Journalistene er svært på det rene med hva de kan og ikke kan skrive eller ta opp i debattprogrammer. I Sør-Korea som i Taiwan og Thailand ser man at økonomisk utvikling kan følges av bedre vilkår for menneskerettighetene.
· · Men vi ser ingen automatisk sammenheng, sier Geoffrey Robinson som driver stillehavsstudier ved Stockholms universitet. Utviklingen i Kina og Indonesia er tydelige eksempler på det. Næringslivet er avhengig av fri flyt av informasjon, men økonomien kan også utvikle seg positivt uten, sier han.

© Dagbladet