Overvåkingen av Berge Furre er noe mer enn en dumhet. Stortinget er nå så rasende at det kan komme til å rasere overvåkingspolitiet som det er i dag.

Stat i staten
Overvåkingstjenesten har gitt offentligheten og Stortinget et ferskt lærestykke om sin tenkemåte og sine arbeidsmetoder. Det bør tjenesten ha takk for. Nå ser vi at dette virkelig er en stat i staten: En hemmelig tjeneste som er satt under gransking, innleder etterforskning mot sine granskere.

Av PER VASSBOTN
Spørsmålet er hva Stortinget vil gjøre med dette. Det mest nærliggende er å gi tjenesten nye instrukser og ny ledelse. Et nytt stortingsoppnevnt kontrollutvalg er allerede på plass. Utvalgsmedlemmene har med denne saken vist at de fungerer som kontrollører og ikke som nikkere. Nå er oppgaven å etablere en overvåkingstjeneste som kan leve opp til kontrollutvalgets krav til kvalitet.
· · Norge trenger dessverre en kontraspionasje. Om den ikke alltid kan regne med å nyte hele folkets tillit, må den som et minimum ha stortingsflertallets tillit. Det har den ikke i dag. Lund-kommisjonens rapport har lagt grunnlaget for en gjennomgripende reform av tjenesten. Stortinget kommer i løpet av neste år til å trekke konklusjonene. Det blir spennende å se hvor langt flertallet er villig til å gå. Stortinget er nå så rasende at det godt kan komme til å velte hele det skrøpelige byggverket som kalles Politiets overvåkingstjeneste, etter alle ulovligheter og uregelmessigheter som er avdekket.
· · Regjeringen kan bare redde stumpene av de gamle strukturene og dessuten egen ære hvis den raskt tar affære og setter tingene på plass. Det første justisministeren må gjøre, er å finne en ny overvåkingssjef, ellers kan statsministeren bli tvunget til å finne en ny justisminister. Denne skandalen er ikke noe mindre enn Mossad-saken, som førte til en tidligere sjefs avgang. Det er bemerkelsesverdig at verken overvåkingssjef Hans Olav Østgaard eller førstestatsadvokat Lasse Qvigstad skjønner dette.
· · Deres mangel på innlevelse i de politiske reaksjonene er oppsiktsvekkende og en ytterlige bekreftelse på at de lever i sin egen stat. Det er noe mer enn noen puslete dumheter og en mulig dekkoperasjon de to har begått med sin «etterforskning» i Stasi-arkivene, først av Berge Furre, seinere av åtte andre, og så ved å nekte Stortinget innsyn i saken. De har krenket Stortingets verdighet, og skjønner det ikke.
· · Det er den kalde krigens spionfrykt som har drevet overvåkingstjenesten til å ta etterforskningsskritt i det forhatte Stasis upålitelige arkiver. Hva mer er: Etterforskningen av Berge Furre er på langt nær avsluttet. Foreldelsesfristen er ikke ute. Den kalde krigens logikk har aldri forlatt de norske spionjegernes hoder. Opptakten til etterforskningen kom høsten 1994, noen måneder etter at Lund-kommisjonen hadde begynt å avhøre vitner og samle dokumenter i inn- og utland. Da ble det reist en kampanje mot Berge Furre fra noen kalde krigere, anført av den aldri hvilende Haakon Lie, Arbeiderpartiets tidligere allmektige sekretær. Han nektet først å møte i kommisjonen fordi Furre satt der. Så ble politietterforskningen mot Furre innledet. Den kom til å inngå i den samme kampanjen.
· · I et rasende brev til Stortingets presidentskap i oktober 1994 forlangte Haakon Lie at Berge Furre skulle fjernes fra Lund-kommisjonen, under henvisning til alt det belastende som heftet ved hans fortid som venstreopposisjonell. Haakon Lies brev ble straks fulgt av en reportasje i Aftenposten. Journalist Trygve Monsen, som alltid har nytt Haakon Lies tillit, presenterte funn om Berge Furre i arkivet til DDRs tidligere utenriksdepartement. I sitt innhold var det en syltynn avisartikkel, men overvåkingssjefen kaller den i dag «et vesentlig nytt moment». Den førte til at tjenesten ba om Stasi-papirene på Furre, etter å ha tenkt seg om i 3/4 år.
· · Det er altså Haakon Lies fotavtrykk som kommer til syne når man skal finne hvorfor overvåkingspolitiet gikk til aksjon i 1994-95, akkurat som man kan finne spor etter Haakon Lie bak mange av spionjegernes tiltak gjennom de førti foregående år. Det er han selv meget stolt av. Men overvåkingspolitiet bør ikke lenger gå i hans fotspor.

© Dagbladet