Filosofisk dyd
Av VIBEKE KNOOP RACHLINE
PARIS (Dagbladet): «Sofies verden» av Jostein Gaarder ligger fremdeles godt plassert på lista over Frankrikes mest solgte bøker. I kjølvannet av denne fenomenale suksessen merkes en klar fornyet interesse for filosofi. Særlig for de aller eldste filosofene, eller nye filosofer som tenker som de gamle.
Det enkleste for å følge med i dagens intellektuelle debatter er å begynne med Gaarder. Så har man i hvert fall et minimalt grunnlag, hvis man ikke husker så mye av leksene fra siste klasse på skolen, der filosofi her er obligatorisk hovedfag. Eller man kan gå på kafé. På flere kafeer i Paris er det ofte livlige debatter med filosofi på menyen hvor kafékundene deltar med stor iver over et glass rødvin.
· · Man kan også med hell kaste seg over André Comte-Sponville, filosofiens siste skrik. Hans «Liten avhandling om store dyder» har solgt i 200 000 eksemplarer - en absolutt rekord i filosofiens verden, bortsett fra Gaarder. Comte-Sponville forsøker aldri å belære leseren, men å berike ham, ved små streif om verdier og moral. Han gir det villrådige mennesket en slags trøst gjennom filosofien.
· · - Filosofi er å snakke uten bevis, det vil aldri bli en vitenskap, sier Comte-Sponville. Han er selv i tvil om filosofi i dag er en mote. Filosofibøkene selger bedre enn for femten år siden, men man kan ifølge den nye guruen ikke snakke om en retur til gamle filosofer, ganske enkelt fordi de aldri forsvant. Det gjelder bare å snakke om dem på en annen måte, levendegjøre dem, og da vil han heller skrive om Descartes enn Derrida, Montaigne enn Lacan og Pascal enn Foucault. Sistnevnte kjeder ham.
· · Comte-Sponville og andre nyere filosofer går tilbake til det den moderne filosofien hadde en tendens til å utelukke: mennesket. Grekerne og renessansefilosofene lærte oss at det var målet for alt. Så forsvant det ut i margen til fordel for kunnskaper og vitenskap. Comte-Sponville går tilbake til en filosofi som Platon kunne ha definert, med klare referanser til klassikerne. Hovedspørsmålet er hvordan mennesket skal leve. Comte-Sponville vil ikke gi noen oppskrift, men hjelper til med råd og referanser underveis. Han vil ikke, like lite som Spinoza, si hva som er laster, ondt eller synd. Det er de tristes moral og en trist moral. Comte-Sponville vil gjerne snakke om moral, gjennom et visst antall dyder.
· · Noen av dem kan det være verdt å meditere over under julemiddagen eller skrive opp på lista over nyttårsforsetter. Høflighet, trofasthet, mot, rettferdighet, kjærlighet, takknemlighet ... lista er lang. Til å filosofere over.

© Dagbladet