CD-ROM: Død på kreditt?
Av TERJE MOSNES
«CD-ROM er død. Boken lever» jubler PROSA (4/96), utgitt av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Artikkelforfatter Reidar Jensen viser til at internasjonal forlagsbransje trapper ned multimediasatsingen, sier opp ansatte og slikker sårsvidde fingrer, alt mens bøkene beholder markedsandelene etter å ha slått «fienden» tilbake.
· · Det er lett å dele Jensens glede over bokas overlevelsesevne, selv om det ikke overrasker at folk foretrekker å sitte på buss, tog og trikk, i godstolen eller på do med en bok og ikke en datamaskin i fanget. Boka som sådan er for lengst erklært genial, og har bestått tidas test siden 1454 og Gutenbergs bibel. Likevel virker Jensens utstedelse av dødsattest til CD-ROM en tvangstanke prematur i sin spissformulerte absolutthet.
· · Det som skjer, er at markedet gir en kald skulder til skjønnlitteratur på CD-ROM, men derimot finner CD-ROM godt egnet til spill og akseptabel som formidler av leksikal informasjon. Multimedia som informasjonsform - tekst, lyd, stillbilder og videosnutter i samspill - er nok kommet for å bli en stund, om ikke nødvendigvis bare på CD-ROM. Den lille plata har konkurrenter, i dag først og fremst Internett, og allerede neste høst får den sin smarte og kjempesterke fetter, DVD-ROM, å bryne seg mot.
· · DVD står for digital versatile disc og lagrer informasjon i flere lag. Mens en CD-ROM har lagringskapasitet på 680 megabyte, kan en DVD-ROM i grunnversjon oppvise 4,5 gigabyte, med utvidelsesmulighet til 18-19 gigabyte. En DVD-ROM vil altså kunne romme innholdet av fra sju til 30 CD-ROM-er. Den vil kreve nye spillere, og DVD-spillerne vil også kunne spille vanlige musikk-CD-er og CD-ROM-er. Spørsmålet blir: Hva ønsker markedet - alle oss med penger til overs når faste utgifter skulle vært betalt - at de forskjellige platetypene skal inneholde?
· · Hollywood vil ha oss til å svare «spillefilm», for DVD-en lagrer to helaftens spillefilmer med teksting på 30 språk uten plassproblemer. Derfor er drømmefabrikken en av DVD-ens store påskyndere, med usvikelig blikk for gullkrukka ved denne nye digitale regnbuens ende.
Men hva med de arme forlagene, som har utviklet sin CD-ROM-kompetanse til høy pris? Foreløpig har de finansiert et mellomstadium i den elektroniske forlagsdriften, men i det lange løp kan den investeringen vise seg både nødvendig og vellykket. Uansett vil nok forlagene komme til å utgi bøker om CD-ROM-eventyret, muligens med fortjeneste.

© Dagbladet