De gamle krigere i overvåkingstjenesten hadde en mørk dag i går. Men det finnes lys i tunnelen, og for demokratiet og rettssikkerheten var det en merkedag.

Stortingets komplott
Det er ganske sikkert stor fortvilelse blant de gamle krigere i overvåkingstjenesten i dag. I deres forestillingsverden likner det som er skjedd, på et kommunistisk komplott: Stortingets EU-motstandere, venstreradikalere og opportunistiske høyrefolk har rottet seg sammen og drillet en fersk statsminister og en enda ferskere justisminister.

Av PER VASSBOTN
Resultat: Sjefen er tvunget til å gå, den tidligere justisminister likedan. Selv den standhaftige førstestatsadvokat er tvunget til å gjøre det stikk motsatte av det han sto så steilt på i helga. Nå skal også han få sitt skjønn og sine dokumentbunker etterprøvd. Kanskje kan hans overordnede, Riksadvokaten, forære ham silkesnoren, eventuelt en politimesterstilling som plaster på såret.
· · Jakten på Lund-kommisjonen og Berge Furre er avblåst, og i stedet for å være under etterforskning, er objektene utropt som dagens helter. Tjenesten, derimot, er etterlatt i ruiner, avslørt og avgradert, uten ledelse, uten tillit, uten mål og mening. Det svir som salt i åpne sår når landets fungerende riksadvokat sier at tjenesten ligger med brukket rygg, og enda mer når SVs leder smiler fra øre til øre og sier: - Dette er en stor dag for venstresida.
· · Hvis hysj-folkenes depresjoner ikke stanser der, kan de godt komme til å synke enda lenger ned i mismotet ved å tenke nærmere over den beskjed de fikk fra Thorbjørn Jagland i går ettermiddag: Statsministeren har tatt initiativet til en rask omorganisering av tjenesten, til og med før Stortinget har behandlet ferdig Lund-kommisjonens innstilling. Det skal skje i samråd med Stortingets partiledere. Det neste blir vel at private benkeforslag med etterfølgende votering skal avgjøre hvem som skal settes under overvåking.
· · Slik tenker nok noen, særlig blant den eldre garde. Men det finnes vel også noen blant de unge og selvkritiske i tjenesten som endelig ser lys i tunnelen, og det er faktisk ikke fra lokomotivet som kommer imot, for det har nettopp passert. Lyset kommer fra det vesle håp de kan ha om reform av en tjeneste som er overmoden for reform. Det er nok å vise til en nå seks år gammel innstilling fra Fostervoll-utvalget om hvordan det kan bygges opp en tjeneste som er bedre tilpasset den nye tid. Innstillingen er blitt liggende i en skuff i Justisdepartementet, naturligvis på grunn av uenighet og rivalisering byråkratiene imellom, men aller mest fordi alle skandalene, fra Mossad-affæren i 1991 helt til etterforskningen mot Berge Furre og Lund-kommisjonen i 1996, har lammet alle tilløp til nytenkning.
· · Hvordan vil «Splitter Nye POT» se ut? Det eneste sikre er at den vil bli annerledes enn den har vært. Den POT som gikk i lufta i går, er et resultat av det som framsto som en historisk nødvendighet under den kalde krigen, med en ideologisk forankret jakt på spioner fra Sovjetunionen og østblokken som eneste forretningsidé. Nå må overvåkerne finne andre potensielle fiender i et nyansert og uoversiktlig ideologisk terreng, slikt som politisk og etniske terrorister fra alle verdensdeler, mafiose våpen- og atomvåpensmuglere samt de mer tradisjonelle industri-og militærspioner.
· · En helt ny tjeneste må bygges opp nedenfra, med nytt og bedre skolert personell, i en møysommelig og langvarig prosess. Regelverket må formuleres helt på nytt. Den departementale forankring bør også komme opp til vurdering, i den nye departementsstrukturen som forhåpentligvis fortsatt står på Jagland-regjeringens dagsorden. Kanskje et nytt Innenriksdepartement, slik mange andre europeiske land har, blir løsningen. Det gamle Justisdepartementet, som har vist så stor svikt i informasjonsnivå og vurderingsevne, kan like godt nedlegges og oppgavene overføres til andre departementer.
· · Uansett: Det hemmelige politi i Norge blir aldri som før fredag den 13. desember 1996, da Stortingets kontrollutvalg detonerte bomben som sprengte det i filler. De overtroiske og konspiratoriske får mene hva de vil: For demokratiet og rettssikkerheten var det en merkedag.

© Dagbladet