Åndsverks-poker i Genève
Av ANDREAS WIESE
På en diplomatkonferanse i Genève kjemper diplomater, lobbyister og jurister om åndsverksrettigheter og internettets framtid. Kampen føres med vage taklinger, løse allianser og runde formuleringer. Framtida til både internettet og opphavsrettighetsprinsippene står på spill, likevel våger ingen av spillerne å si at de har full oversikt over konsekvensene av sine forslag.
Fredag er konferansen ferdig, og dersom kongressen klarer å danse seg til en enighet, vil Bern-konvensjonen bli endret. Det er 17 år siden sist.
· · Bernkonvensjonen setter det internasjonale regelverk for opphavsrettigheter, eller «intellektuell eiendom». Med basis i disse rettighetene har Kopinor forhandlet seg fram til godtgjørelse for bruken av kopimaskiner i norsk skole og næringsliv. Så lenge forfatteren har den intellektuelle rettigheten til teksten, er du og jeg forpliktet til å betale for kopier.
Bruken av Internett har skapt nye former for distribusjon og kopiering. Men hvem eier tekst, bilder, lyd eller film på internettet, når eier de det, og skal bruken være avgiftsbelagt? Disse spørsmålene strides nå hærskarer av spissfindige jurister om, og kampen skaper underlige og uventede allianser.
· · På én side har de offentlige bibliotekene slått seg sammen med den dominerende Internett-leverandøren i Norge - Telenor. Bibliotekarene ønsker å tilby informasjonen billigst mulig til sine brukere, og Telenor er opptatt av at materialet på Internett er billig og lett tilgjengelig.
På motsatt side står forlag og forfattere for en gangs skyld sammen. De slåss for eiendomsretten til sitt materiale.
Men staten lytter mer til mektige Telenor-Tormod og de ivrige bibliotekarer enn til forlag og forfattere. Norge har fremmet et forslag i Genève som ikke vil gi åndsverksbeskyttelse for «teknisk mellomlagring». Mellomlagring er blant annet teknikken som gir brukerne mulighet til å kikke på nett-innhold før de eventuelt kjøper det. Forslaget får forfatterne og forleggerne til å rase. De frykter enhver innskjæring i prinsippet om eiendomsrett.
· · Spørsmålet er også om brukerne er villige til å betale trippelregningen for tellerskritt, internettilgang og til slutt for bruksrett til innholdet.
Utfordringen blir å finne en løsning der man ikke slakter gåsa som skal legge alle gulleggene. Blir håndhevelsen av åndsverksretten for tungvint, eller bruken for dyr, risikerer man å kaldkvele et internett som tross all omtale ennå bare vakler rundt i barnesko.

© Dagbladet