[Meny]
DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]

Både POT i Norge og CIA i USA skifter ledelse. Spionorganisasjonene, som vant den kalde krigen, herjes i dag av skandaler og finner ikke nytt fotfeste.

Slagne spioner

NEW YORK (Dagbladet): I februar 1994 ble CIA-toppen Aldrich Ames arrestert. Han tilsto spionasje og soner nå fengsel på livstid for å ha solgt hemmeligheter til russerne i ni år, før han ble tatt. Minst ti CIA-agenter i Sovjet mistet livet etter at Ames hadde forrådt dem. Etter denne skandalen likner CIA mer på en slagen hær enn på seierherrer fra den kalde krigen. Det norske overvåkingspolitiet er så visst ikke alene om å ha vansker med å tilpasse seg nye forutsetninger.


Av HALVOR ELVIK
Det er denne slagne hæren Clintons sikkerhetsrådgiver Anthony Lake nå skal overta, hvis han slipper gjennom filleristingen i Senatet. De republikanske senatorene liker bedre den avtroppende, frittalende John Deutch.
Deutch som gikk under tilnavnet «Skyt-Legg an-Sikt» mens han var professor ved MIT, har iverksatt omfattende reformer i CIA i løpet av de atten månedene han motvillig har tjenestegjort i spionorganisasjonen. Men prosessen er langt fra ferdig. CIA trenger desperat mer opprydding.
· · Moralen er lav, de dyktigste medarbeiderne finner seg andre arbeidsplasser, og mange av dem som blir værende, fordi de ikke har noe annet arbeid å gå til, er bitre. De gjør krav på sin del av seieren i den kalde krigen, men er ikke i stand til å finne sin plass i etterkrigstida.
Det er som hjemme i Norge: Strømmen av dårlig nytt for den en gang så mektige spionorganisasjonen ser ikke ut til å ha noen ende.
· · Spionene i CIA følte seg en gang hevet over loven og folkevalgt styring. De opererte fritt etter sine egne regler, uten kontroll og uten innsyn. Forsøk på kontroll ble møtt med åpne eller skjulte anklager om at kritikerne var «soft on communism». Det var et dødskyss helt til Berlin-muren falt. Med ekstremt vide fullmakter og i dypeste hemmelighet, bidro CIA til kupp, attentater, drap, undergraving og hemmelig væpning av grupper i konfliktområder over hele verden. I 1954 sto CIA for eksempel bak et militærkupp mot den folkevalgte president Jacob Arbenz i Guatemala. Men var Guatemala en kommunistisk trussel? Mest sannsynlig handlet CIA på vegne av United Fruit, etter at Arbenz eksproprierte noe udyrket land som fruktkonglomeratet kontrollerte.
· · I Iran bidro CIA i 1953 til å fjerne statsminister Mohammed Mossadegh fordi han nasjonaliserte landets oljeressurser. Sjahen ble gjeninnsatt og styrte stadig mer brutalt, inntil han ble styrtet av ayatolla Khomeini. Det var ingen stor seier for CIA. Gradvis har verden fått vite om attentatplaner og drapsforsøk på Fidel Castro, Ngo Dinh Diem i Sør-Vietnam, Rafael Trujillo i Den dominikanske republikken og mot Patrice Lumumba i Kongo, for å nevne noen. Etter hvert fikk vi også innsikt i CIAs rolle i kuppet mot Salvador Allende i Chile, og i samarbeidet med diktator Pinochet. Under Ronald Reagan styrte den styrløse William Casey i CIA-hovedkvarteret og drev en omfattende, hemmelig og ulovlig krig mot sandinistene i Nicaragua, direkte i strid med vedtak i Kongressen.
· · Her er det en forbindelse til den aller siste anklagen mot CIA, der det påstås at contras-styrkene ikke bare ble finansiert med penger fra ulovlig våpensalg til Iran, men også med penger fra salg av crack-kokain i den svarte gettoen i Los Angeles. John Deucth avviser at CIA har hatt noe med dette å gjøre, men den skandaliserte organisasjonen har ikke tilstrekkelig troverdighet igjen til en gang å kvitte seg med en slik anklage uten at den må granskes nærmere. Det er for lengst avslørt at spionene i årevis drev med ulovlig avlytting, innbrudd, utpressing og sverting av amerikanske statsborgere. Så hvorfor skulle de ha skrupler med crack-salg når de en gang eksperimenterte med LSD på uvitende og uskyldige mennesker?
· · I Washington var det en gang et tegn på makt at man var klarert til å lese CIAs etterretningsrapporter. Etter at det ble kjent at CIA har gitt presidenten desinformasjon fra kjente sovjetiske og russiske dobbeltagenter som ekte vare, er det i dag blitt et tegn på å tilhøre den innerste maktkrets at man får sine informasjoner fra andre kilder. Spioner er ikke hva de var.


[
:nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet