Døra på gløtt for barna
Av HARRIET EIDE
Barns tegninger er ofte svært avslørende for det nivå undervisning i kreative fag og kunstformidling generelt befinner seg på i Norge.
Jenter tegner pene damer i papirdokkestil, gutter rabler ned biler. Overdrevet?
Ikke så veldig. Det finnes unntak naturligvis, barn som har talentet og behovet i seg for å uttrykke seg gjennom skapende virksomhet, og barn som får interessen utviklet gjennom voksne mennesker. Disse er barnehagepersonale, lærere og foreldre. Men bare en liten del av dem er utdannet for dette arbeidet.
· · Gjennom én million kroner fra Kulturdepartementet skal Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Rogaland Kunstmuseum utarbeide et prosjekt for nye former for kunstformidling til barn og unge som til sjuende og sist skal komme kunstformidlere i resten av landet til gode.
Både Turid Birkeland selv og Holger Kofoed fra Nasjonalgalleriet har besøkt andre land hvor kunstformidlingen er kommet en god bit lenger enn i Norge. Prosjektgruppa vil ta med seg det beste fra disse erfaringene.
Men gruppa støter allerede i startfasen på et problem. I Frankrike for eksempel, er kunst- og litteraturhistorie sidestilt i skolen, mens norske elever på grunnskolenivå knapt vet at det finnes et fag som heter kunsthistorie. · · Derfor blir prosjektgruppas viktigste oppgave å gå omveien om de voksne før de når barna. Skal lærere og andre som får ansvar for barns utvikling lære videre noe om kunst, må de selv først bli undervist. Lærerne trenger hardt til etterutdanning ettersom nye fag finner veien til pensum.
Signalene fra Kulturdepartementet er viktige, selv om én million kroner bare er en dråpe av styrtregnet som bør komme. Det første som burde skje er at Utdanningsdepartementet legger et tilsvarende beløp i potten, før det endelig bestemmer seg for at lærerne skal få romslig adgang til fornyelse og etterutdanning.
Det sitter en sulteforet elevskokk og venter på inspirerte lærere.
· · I mellomtida kan prosjektgruppa søke råd hos de videregående elever som ved noen få skoler i landet selv har kunnet velge kunst-og kulturhistorie som studieretningsfag. Som 16-18-åringer er de ennå nær sin egen barndom og kan gi uttrykk for hva de savnet mens de var barnehage- og grunnskolebarn. De vet bedre enn noen at de var ganske blanke, før de selvvalgt fikk kompetente lærere på kateteret som åpnet veien til kunstens rikdom.

© Dagbladet