Var Dublin-møtet John Majors siste EU-toppmøte? De andre EU-lederne håper det, men de gleder seg kanskje for tidlig. Tony Blair er i ferd med å vise en liknende EU-skepsis.

EUs sorte får

LONDON (Dagbladet): Under EU-toppmøtet i Dublin måtte John Major stå i annen rekke da lederne lot seg fotografere. Forbundskansler Helmut Kohl og president Jacques Chirac utmanøvrerte ham denne gangen. Han ble satt på gangen som den slemmeste gutten i klassen.

Av JAN TYSTAD
Statsminister John Major ble nødt til å skrive under på en erklæring som sier at målet er å starte en felles myntenhet fra 1. januar 1999. Han var rask til å understreke overfor sine mange EU-skeptiske partifeller at britene har tatt forbehold og kan nekte å innføre felles pengeenhet.
Blir dette John Majors siste toppmøte i EU? Han må holde valg innen juni 1997 og alle tegn i dag tyder på at han taper og Tony Blair blir statsminister. Mange EU-ledere håper det er tilfelle. De tror Labour blir lettere å ha med å gjøre.
· · Men valget er ikke avgjort. Labour lå godt foran i 1992, men John Major vant da han brettet opp skjorteermene, tok med en kasse til å stå på og snakket direkte til folket. Leder for den politiske avdeling i The Guardian, Michael White, sa nylig i en debatt at man aldri skal undervurdere John Major. Han er smart, og når han er presset opp i et hjørne vet han hvordan han skal slå seg løs.
· · Majors trumfkort blir EU. Hans argument er at en konservativ regjering er den eneste som våger å stå imot EU-byråkratene i Brussel. Hvis Labour vinner, vil landet miste sitt pund og sin sjølråderett. Major viser til at takket være de konservative, har britene klart å unngå det såkalte «sosiale avsnitt» i Maastricht-avtalen, det vil si at de ikke kan pålegges å innføre minstelønn eller å følge EUs arbeidstidsregler. Dette har ført til at ny industri fra Europa, Amerika og Japan har etablert seg i landet, og økonomien er blitt bedre. Denne jula blir julehandelen rekordstor, husprisene er på vei opp igjen, arbeidsløsheten (den offisielle) har gått ned. Labours svar er at landet er blitt et billigland med underbetalte arbeidere.
· · Tony Blair synes nå å innse at han også må vise en viss EU-skepsis hvis han skal vinne valget. Han sa i et intervju med The Observer sist søndag at Labour ikke vil gi fra seg vetoretten når det gjelder skattlegging, forsvar, utenrikspolitikk og sosialpolitikk. Blair sier ikke noe om pengepolitikken, som for de konservative er et nøkkelpunkt. De mener at en felles myntenhet med en sentralbank vil redusere parlamentenes makt til å skattlegge og drive en selvstendig økonomisk politikk.
· · John Majors største problem er å holde seg ved makten fram til mai. De konservative er nå i mindretall i Underhuset og helt avhengig av de nordirske protestantene for å holde det gående. Major har sett at den økonomiske situasjonen er i ferd med å bedres og han håper den blir enda bedre til våren, slik at hans konservative velgere slutter opp om partiet.
· · Det er mange skjær i sjøen. EU-skeptikerne kan felle ham i en viktig avstemning om EU-politikken, eller Nord-Irland kan blåse opp igjen. Sinn Fein-lederen Gerry Adams sa i helga at det ikke blir noen løsning før etter neste valg, med andre ord neppe noen ny våpenhvile før IRA vet hvem som skal styre Storbritannia i neste valgperiode.
John Major hadde håpet at han skulle ha en fredsavtale klar før valget. Det ville ha styrket hans valgsjanse, men det kommer ikke til å skje. Han kan ikke tvinge fram en avtale så lenge han er avhengig av unionistenes (protestantenes) støtte i Underhuset.
· · Tony Blairs styrke er at han har klart å samle Labour, i det minste fram til valget. Opposisjonen innen partiet holder munn, den er også interessert i en valgseier, deretter kan den motarbeide partiledelsen. Flere kommentatorer har spådd at selv om Tony Blair vinner valget, vil han ikke vare så lenge som partileder. Han vil bli skiftet ut fordi han er for uerfaren og for konservativ. De kan få rett.

© Dagbladet