[Meny]
DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]

På silkeføtter?
Av HARRIET EIDE
Vil kulturminneåret 1997, som åpnes av selveste kong Harald i jugendbyen Ålesund 13. januar med statsrådene Thorbjørn Berntsen og Turid Birkeland til stede, beskytte oss mot rabiate, rivelystne politikere?
Man skulle tro, når landet står i kulturminnenes tegn, at de vil gå på silkeføtter i månedene som kommer og være tilbakeholdne med å sende ut gravemaskiner i hytt og pine.
Men gud veit om de ser sammenhengen. Selv Ålesund, selve smykket i arkitektur i Norge, sto i sin tid i fare. Og lista skulle bli lengre enn det var plass til i Dagbladet, om vi skulle minne om alle politikernes gamle synder. Og deres blindhet i framskrittets tegn med næringslivet som beinharde pådrivere.
· · Det er i høst utkommet en bok som symboliserer det vakre og unike som også Norge eier: «En reise til norske trehoteller. Tradisjon og atmosfære» (Kom Forlag), skrevet av Hans Martin Underdal og Jens Christian Eldal, storslagent illustrert av Rohnny Kristensen og Steinar Torvbråten.
Som Ålesund, som Victoria Terrasse, som Karl Johans gate, er det et under at de fortsatt står, de 25 hotellene som er omtalt i boka. Lokale politikere har klødd i fingrene etter å rive «den gamle skiten», det er eiernes familier som i de fleste tilfelle har drevet hotellene i generasjoner, som har tviholdt på tradisjonene, restaurert dem og foretatt pietetsfull påbygging. Det er mer enn hva man kan si om mange norske høyfjellshoteller, i utgangspunktet vakre og særegne, men som ved hjelp av noen tonn betong ligger som en skjensel i naturen.
· · Men heller ikke bokas hoteller er gått fri for ødeleggelser, om ikke på selve bygningene, så i omgivelsene. Eksempelvis storartede Bårdshaug Herregård på Orkanger som ligger inneklemt mellom kjøpesentre, bensinstasjoner, kommunale hus, så stygge at bare politikere kan ha velsignet dem.
Boka om trehotellene burde stå på politikernes pensumliste som en vakker påminnelse om hva vi har og aldri kan få igjen hvis de skalter og valter og lar seg dirigere av pågående næringsliv som truer med å flytte fra stedet hvis de ikke får bygge akkurat det de vil på kortest mulig tid til billigste pris. Det reiser seg et hus i Vika i Oslo nå, som for evig tid vil skygge for fjordbyen Oslo.
· · Men boka er mer enn politikerpensum, den byr på tips om reiser til staselige byggverk i storslagen natur. Jeg nøler ikke med å anbefale den som julegave, selv om ikke mottaker har politikeransvar.

[ :nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet