Alt ved det gamle i TV

LONDON (Dagbladet): - Det er ingen god opplevelse å zappe mellom de store britiske tv-kanalene. Det demrer et litt nifst déjà vu og jeg føler meg satt tilbake til begynnelsen av 60-åra. Samtidig er det som å sitte hjemme i Norge og zappe mellom de norske kanalene. Skjer det ingen utvikling i fjernsynet?

Monitor: MARKUS MARKUSSON
Tidlig søndag formiddag sitter David Frost og studerer avisene gjennom tykke brilleglass, og han diskuterer dagens politiske spørsmål med folk i studio og på link. Det er et ganske godt program, men også et ganske kjedelig program og akkurat et sånt program som den unge David Frost i begynnelsen av 60-årene gjorde satirisk narr av i «That Was That Week That Was». Kanskje Harald Eia ender slik også? Iallfall gjør Otto Jespersen det.
Og Bruce Forsyth som var 60-åras store, glade TV-entertainer, ulenkelig elegant og ordrik som en Arne Hestenes og spillende på mange strenger. I dag står han med pensjonistbøy i ryggen, syltynn i håret og skrukkete som ei tyrirot i ansiktet og leder et ekstremt konvensjonelt quiz-program. Er det slik de skal ende alle sammen - Dan Børge, Claus og Tande-P?
· · Slik er TV-dagen i dag som TV-dagen i går og vi kommer etter i Norge også. Norsk fjernsyn har lenge kvalitetsmessig ligget på høyde med det beste i verden - det vil si britisk TV, produsert av allmennkringkasteren BBC og av de kommersielle selskapene for ITV. Det som har manglet i norsk fjernsyn er drama. Og nå snakker vi ikke om Fjernynsteateret, men om såpeoperaer.
Med høstens serier «Offshore» og «De syv søstre» er vi endelig på vei. En kveld i uka på hver av de to store kanalene kan vi nå følge det dramatiserte hverdagslivet i hverdagslandet vårt. Det har de holdt på med i årevis i USA, men også som vi vet i Storbritannia. Jeg ser nå en episode av «Coronation Street» sammen med 18 millioner briter, og de ser det samme som jeg så sammen med dem for over 30 år siden.
· · Forskjellen er bare at nå har de også «Eastenders» som også ses av 18 millioner, de har «Emmerdale» som ses av 14 millioner og de har «Brookside» som ses av fem millioner. Ved siden av dette har de sin spesielle ukentlige Lotto-trekning - «National Lottery Live» - som ses av 14 millioner mennesker og dermed er et av de mest sette programmene på de britiske øyene.
I høst har man økt produksjon og utsendelser på de engelske såpeoperaene. Nå blir du bundet til «telly'n» opptil fire kvelder i uka hvis du vil følge med i de banale hverdagstrivialitetene som binder nasjonen sammen. Det er dette som har fått fart i den aktuelle debatten i avisene om utviklingen i fjernsynet.
· · En interessant deltaker i denne debatten er Michael Jackson, den 38 år gamle mannen som ga britene «X-Files», «Absolutely Fabulous» og «The Death of Yugoslavia» og som nå som fersk fjernsynsdirektør skal skape BBCs framtidige profil. I et intervju i The Guardian snakker han som om han skulle delta i debatten om de to NRK-kanalene:
«Det mest skuffende ved britisk fjernsyn er mangelen på oppmuntring for dem som vil utvide mediets formelle muligheter. «Murder One» er det nærmeste vi kommer virkelig teknisk innovasjon. I Storbritannia har postmodernismens frykt for engasjement kvalt lysten til å eksperimentere.
I moderne fjernsyn er det et meget komplisert forhold mellom det nye og det forutsigbare, og det er å finne den rette balansen her det egentlig dreier seg om. En serie med biler som eksploderer og detektiver med alkoholproblemer, er blottet både for underholdning og hensikt. De minst spennende eksperimentene er de pop-promo-skaperne som er så stolte over at de kan bevege kamera 360 grader rundt en artist mens han snakker.»
· · Slike tanker kan gi håp for oss sofapoteter som gjerne vil se fornyelse i fjernsynsmediet, selv om vi er like gamle som Frost og Forsyth.

© Dagbladet