Er forlagene for språkslappe?
Av HARRIET EIDE
Har forlagene innskrenket konsulentarbeidet ved utgivelsen av bøker? Er det blitt lettere for forfatterne å slippe gjennom nåløyet?
Dette skal ikke handle om at det kommer ut for mange bøker, men om utgivelser uavhengig av den diskusjonen.
Jeg har i høst lest nærmere 60 barne- og ungdomsbøker. Jeg kunne naturligvis spørre om det var verdt å bruke så å si hver kveld i nærmere tre måneder på denne litteraturen. Svaret er i så fall ja, fordi barne- og ungdomsbøker har like stort krav på offentlig vurdering som voksenlitteraturen, kanskje enda mer fordi det er mer sårbart publikum man skriver om og for. Kvalitetskrav til barne- og ungdomsbøker bør være minst like strenge som til all annen litteratur.
· · Og det er her jeg stiller spørsmål ved konsulentenes innsats. Jeg tviler ikke på at konsulentene gjør så godt de kan innen de arbeidsrammer som er gitt. Men er det blitt færre konsulenter og kortere tid på flere bøker?
Det kan synes slik i flere av høstens barne- og ungdomsbøker. Det har gitt seg utslag i språket.
For unge mennesker med et ennå uferdig språk er lesing tosidig. For det første det å velge og lese i stedet for å se på TV, selve opplevelsen av bare ord eller ord kombinert med bilder. Det andre gjelder deres eget språk som automatisk utvikles for hver bok de leser. Barn og ungdom får flere ord, de blir bedre til å uttrykke seg, ikke minst skriftlig.
· · Det krever først og fremst at boka selv fører et godt språk. Det er ille nok at til og med etablerte forfattere ikke kan de mest elementære språkregler, forskjell på når og da, de og dem, oppe og åpen, enda og ennå og så videre. For ikke å snakke om kommafeil som kan gjøre setningen meningsløs. Komma kan til og med redde liv. De fleste kjenner eksemplet «heng ham ikke, vent til jeg kommer». Plasseres komma etter heng ham, ikke vent osv., får det en noe annen betydning ...
Kanskje skyldes dårlig språk mangelfull norskundervisning i skolen, det språket lærerne selv fører og ikke minst språket vi hører og leser i våre medier.
· · Det er ille, enda verre er det at forfatternes mange språkfeil passerer konsulentens lesing.
Noen har i hvert fall sviktet. Innholdsmessig har høstens barne- og ungdomsbøker et bra gjennomsnittsnivå med noen få topper og noen flere likegyldige.
Språket er derimot for dårlig. Det vrimler av feil. Det har ikke forlagene lov til å by et publikum i utvikling.

© Dagbladet