En besatt dikter

«Og derfor er det ikke uten betydning at jødene kontrollerer hele børsen der, det er ikke uten betydning at de styrer kreditten, og - jeg gjentar - ikke uten betydning at de på samme måte kontrollerer all internasjonal politikk. Hva som heretter vil skje er - selvfølgelig - bare noe jødene vet beskjed om: deres herredømme, deres totale herredømme nærmer seg med raske skritt!»

Av ANDREAS WIESE
Det er det samme gamle mølet, den samme platte, paranoide jødefrykten man har lest så mange ganger før. Men forfatteren bak ordene er et lite sjokk: Fjodor Dostojevskij. Den store dikteren som skrev «Raskolnikov», «Idioten» og «Brødrene Karamazov» var også en glødende antisemitt, en rabiat pavekirke-hater og en illsint krigshisser i Balkan-konflikten, der han drømte om at det store russiske folk skulle knuse tyrkerne og gjenerobre Konstantinopel.
· · Alt dette står å lese i bind to av den komplette utgaven av «En forfatters dagbok» som nylig er utkommet på engelsk på Northwestern University Press og anmeldt i danske Weekendavisen under tittelen: «Ikke les den!».
Boka er også kommet ut på norsk på Solum, men her i en redigert og avkortet versjon. Der den engelske oversettelsen er på bindtykke 600 sider, er den norske utgaven på magre 222. Dermed er flere av de pinligste avsnittene behendig fjernet.
· · Men bind to av «En forfatters dagbok» er ikke som andre dagbøker private nedtegnelser. Dostojevskij annonserte i 1875 i Petersburg-avisa «Stemmen» at hans forfatterdagbok framover ville utkomme med 16 til 24 sider månedlig. Gigantprosjektet varte med pauser og utsettelser fram til 1881.
Polemikken i dagboka rammet ikke bare jødene. Når det gjaldt konspirasjonsteorier var Dostojevskij sin tids Oliver Stone. Han var sikker på at Vatikanet ville dra i gang en ny fransk-tysk krig, med det mål for øyet å vinne total kontroll over Europa. (Hva de allmektige jødene i så tilfelle ville sagt, nevner han ikke; polemikeren Dostojevskij lot seg ikke plage av krav til konsekvens.)
· · Selvsagt må Dostojevskijs grumsete skriblerier leses i lys av sin tid, de er uansett skrevet lenge før Hitler og Auschwitz. Men det underlige er at samtidig som Dostojevskij gikk rundt med hodet fylt av mudrete meninger, skrev han roman etter roman der alt slagget er silt vekk. Enten var Dostojevskij besatt av et geni klokere enn ham selv, eller så visste han allerede mens han skrev at hans meninger om jøder og politikk aldri ville kunne leve like lenge som hans store litteratur.

© Dagbladet