Høyre trekker partiets veteraner inn i sitt eget rådslag. Men kan gamle storheter blåse nytt liv i et parti på sotteseng?

Høyres gamle vin
Mens statsminister Thorbjørn Jagland skal rådslå med hele folket for å bygge sitt norske hus, sender vårt største opposisjonsparti brev til tidligere stjernespillere og ber om råd for sin partibygging. I Høyres Hus er de smålåtne for tida, men så har de ikke mye å briske seg med heller.

Av ARNE FINBORUD/Vignett
Samtidig med meldingen om at Høyre ber 400 av sine tidligere aktive medlemmer om å bli rådgivere for den sittende partiledelsen, kom meldingen om at Marvin Wiseth skal gå av som Trondheims-ordfører før valgperioden er over. Dermed mister Høyre sin største stemmesanker i 90-åra. Det har ikke vært så flust av dem.
· · Men dette er typisk for Høyre etter Willoch-epoken. Det har vært et stort frafall blant de fremste tillitsvalgte. For 12-15 år siden strømmet lovende politikere og ambisiøse amatører til Høyre. Det var framtidas parti. Nå gikk etter hvert det meste galt for partiet, og årsakene til det kan være så mange. Men det kunne umulig skyldes mangel på kvalifiserte folk. Stortingsgruppa var full av statsrådemner, og i Høyres Hus fantes landets mest effektive partisekretariat.
· · Nå må Jan Petersen og generalsekretær Eirik Moen forsøke å blåse liv i de samme personene som mønstret den sterke partiskuta på 80-tallet. Nå skal de trekkes inn i et slags internt rådslag og komme med innspill både i den dagsaktuelle politikken og i programarbeidet. Det mangler ikke på gode navn. Men er de avblomstret? Felles for dem alle er at de har slått inn på andre veier enn politikken de siste åra. Det har vært mer utfordrende enn å slite Høyres sko.
· · Forskjellen til Arbeiderpartiet er i så måte slående. Selv om Arbeiderpartiet mer eller mindre mistet en hel ungdomsgenerasjon i 60- og 70-åra, har rekrutteringen gått nesten som normalt likevel. Det er denne generasjonen som nå utgjør tyngden i Jaglands regjering. Partiet har alltid vært en sikrere karrierevei i Arbeiderpartiet enn hos noen andre. Bare man holder ut og er maktorientert, åpner mulighetene seg. Med forbløffelse har jeg sett AUF-ere i min egen generasjon manøvrere seg til topps i samfunnet uten at de utmerket seg som ungdomspolitikere på annen måte enn at de var enormt maktbevisste.
· · Slik kunne det blitt også i Høyre, men nå må gamle lagspillere blåses tilbake til banen. Det kan trenges. Men kan nytt liv av daude gro, slik Venstres kirkeminister Elias Blix skrev? Eller kan gjæring i den gamle vin få den nye til å blomstre, for å holde oss mer i Høyres materie? Høyre er jo kommet i en slags dødens posisjon, som det heter på travbanen. Det er innelåst og venneløst ved innspurten mot valget. Høyre har ikke greid å få KrF og Venstre til å vende ryggen til Senterpartiet. I stedet er det blitt et slags sentrumssamarbeid i høst. Og dermed er Høyre isolert. For de vil jo ikke ha noe med Hagen å gjøre annet enn som stemmekveg. Og det vil ikke Hagen.
· · Høyres håp kan ligge i at Jagland gjør en skikkelig venstrevri, og at det kan mobilisere motkrefter på høyresida. Hittil har det ikke vært mange knagger å henge et slikt håp på, selv om det ikke har vært like håpløst som under Gro. Men det er langt igjen til et skremmebilde av den farlige radikaleren Jagland. Enkeltframstøt er også forstummet, slik det skjedde med boligskatten. Og ingen kan hevde at Høyre har vært det ledende opposisjonspartiet verken under budsjettbehandlingen eller gjennom de verste parlamentariske tumultene i vår tid. Opposisjonen i høst har bestått av Johan J. Jakobsen og Kjell Magne Bondevik. Jan Petersen må snart komme på banen. Nå er veteranlaget utkalt som hjelpemannskap.

© Dagbladet