Null-null eller hva?
Av ANDREAS WIESE
Åttiåras skulderputer og skinnslips er vi heldigvis ferdig med. Nittiåra er hittil preget av både av uro og dekadanse, men også av jakt på nye verdier. Men når det nå bare er tre år igjen til tusenårskiftet gjenstår det viktige spørsmål: Hva i all verden skal vi kalle det neste tiåret? Null-null-åra?
I menneskets ustanselige glede over å sortere og kategorisere er tiårene blitt klare begreper. De glade tjue-åra, de harde tretti-åra, krig og gjenoppbygging i førti-åra. Uansett om de så heter 50, 60, 70 eller 80 - alle tiår er blitt egennavn som gir klare bilder på netthinnen - unntatt da århundrets to første.
· · 1880-årene og 1890-årene har vi grep på, men da klokka slo 1900 var det slutt. 1900-1910 og 1910-1920 er sporløst forsvunnet. I stedet omtaler vi perioden som «tida før første verdenskrig» og «under første verdenskrig».
Hva er årsaken? En er mangel på gangbare navn. Vi kunne vanskelig si at Norge ble et fritt land midt i null-null-åra, og det å si at første verdenskrig begynte i tenårene klinger enda verre.
· · Problemet ligger innbakt i språkets begrensninger. Selv Norsk språkråd har kastet inn håndkleet i denne saken, og uttaler at «Ut fra norsk ordforråd og norsk grammatikk lar det seg ikke gjøre å lage en ettords betegnelse for perioden 2000 til 2009». Dette må noen gjøre noe med. Vi kan da for skams skyld ikke vente på at en ny verdenskrig skal løse problemet heller.
· · Enkeltårene er nesten like kinkige. En mulighet er å omtale årene som tjue null-null, tjue null-en, tjue null-to og så videre. Totusen og en er liksom en film, og totusen og to er kuppet av et buksemerke fra tiåret «søttiåra». Dessuten blir formen så lang. Det er vanskelig å forestille seg at vi vil venne oss til kortvarianten med to-siffer like naturlig i neste tiår. Vi sier høsten seksognitti, men kommer vi til å snakke like lett om «sommeren null-null?» Og kommer grunnlovens 200-årsjubileum til å blir feiret i år fjorten, i år tjue-fjorten eller totusen og fjorten?
· · Vi snakker om nitten-fem uten nullen nevnt, men kommer vi til å snakke om jubileet i tjue-fem? Og hva gjør vi i så fall med kortformen av tjue-tjuefem? Dette blir ikke lett.
Uansett bør vi utsette tjue-og-noe-uttalen minst ett år inn i årtusenet. Det blir liksom ikke samme susen over å feire nyttårsaften «tjue null-null» som det vil bli over å sprette champagnen for å feire år to tusen.

© Dagbladet