Til sommeren kommer NATO til å invitere tre-fire nye medlemsland. Det store spørsmålet er hvilken pris Russland skal ha for en slik utvidelse.

Helt nytt NATO
De seksten regjeringene i Den nordatlantiske allianse har strukket kjølen til et helt nytt NATO. Det skjedde på to ministermøter i Brussel i midten av desember. Skroget skal gjøres ferdig på et toppmøte i Madrid 8.- 9. juli 1997. Etter planen blir det sjøsetting 4. april 1999, på dagen femti år etter at NATO-traktaten ble undertegnet.

Av PER VASSBOTN
Det er et ambisiøst byggeprogram som må gjennomføres før denne formidable omformingen fra et vestlig krigsmaskineri til en stor-europeisk sikkerhetsordning er et faktum. Det som skal utføres av ombygningsarbeider i Det norske hus blir som et hobbyprosjekt å regne sammenliknet med den totale omkalfatringen som på et par år skal skje i det europeiske og atlantiske byggverk.
· · Det må nødvendigvis få konsekvenser for vårt syn på NATO dersom NATO ikke noen gang igjen blir som det alltid har vært. Uenigheten om NATO-medlemskapet splittet i sin tid Arbeiderpartiet og skapte grunnlaget for en ny partidannelse til venstre for Arbeiderpartiet. Diskusjoner om vi skal fortsette som medlem har stort sett vært det vi har drevet det til gjennom de snart femti år medlemskapet har vart, bortsett fra en hektisk debatt om base- og atompolitikken på 50- og 60-tallet. Selv i 1996 fører NATO-medlemskap til strid innad i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF. Men å føre den tradisjonelle medlemskapsdebatten videre blir vanskelig når et nytt NATO er et faktum.
· · Hvor omfattende omformingen blir, framgår av den dagsorden som i hovedtrekkene ble fastsatt nå i desember for toppmøtet av stats- og regjeringssjefene i juli neste år. Da kommer NATO til å invitere et eller flere tidligere Warszawapakt-land til forhandlinger med sikte på fullverdig medlemskap fra 1999. Hvilke land dette er skal komme som en nyhet fra Madrid-møtet, men det dreier seg åpenbart om Polen, Ungarn og Tsjekkia, kanskje også Romania. De baltiske statene får ingen invitasjon nå, men de kan komme med seinere, slik NATO-traktatens artikkel 10 fastslår.
· · De tre-fire nye NATO-landene kommer fra første dag til å bli fullverdige medlemmer av alliansen, med alt det omfatter av forpliktelser og rettigheter. Det inkluderer en aksept av den atomavskrekkingen som fortsatt er en bærebjelke i NATOs politikk. Men kommunikeet fra utenriksministermøtet slår samtidig fast at en utvidelse med nye medlemmer ikke nødvendiggjør noen endring i NATOs atomvåpenpolitikk. Derfor skal det ikke utplasseres atomvåpen på de nye medlemslandenes territorier. («NATO countries have no intention, no plan, and no reason to deploy nuclear weapons on the territory of new members.») Noe slikt behov ser man heller ikke for framtida.
· · Utvidelsen mot øst skal gjennomføres samtidig med en revisjon av NATOs eksisterende strukturer. Det kan bli et større slagsmål om den interne omdannelsen enn den eksterne, for dette berører både nasjonale følelser og mange arbeidsplasser. Antall hovedkvarterer skal reduseres fra 60 til 20. Frankrike er som vanlig frampå med sine ambisjoner på vegne av hele Europa og forlanger at USA skal gå med på en europeisk (les fransk) militær nestkommanderende som kompensasjon for et redusert antall kommandoer i det sørlige Europa. Norge har neppe andre ambisjoner enn å holde på Jåtta ved Stavanger etter at Kolsås allerede er nedlagt.
· · Men det virkelig vanskelige og spennende punktet i NATOs ambisiøse ombyggingsprogram gjelder forholdet til Russland. Både i USA og i Europa har det hevet seg mange kritiske røster mot en NATO-utvidelse fordi den kan utløse en nasjonalistisk og militaristisk reaksjon i et Russland preget av sosial uro og politisk usikkerhet. En utvidelse vil ha sin pris, spørsmålet er bare hvilken. Allerede nå har Russland oppnådd at hele den store nedrustningsavtalen av 1990, CFE, skal reforhandles. Det er dessuten enighet om at det skal utarbeides et politisk charter om forholdet mellom Russland og NATO. Det sentrale spørsmåetl er hvor langt kan og må Vesten gå i å gi Russland innflytelse, om ikke vetorett, over sin utenriks- og sikkerhetspolitikk? I løpet av første halvår 1997, før toppmøtet i juli, bør svaret ligge på bordet.

© Dagbladet