«Gi akt på alle mine forskrifter og lover, og lev etter dem! Da skal dere ikke bli spydd ut av det landet som jeg vil føre dere til og la dere bo i. (...) Dere skal ta landet fra dem, et land som flyter med melk og honning. Jeg vil la dere få det til eie. (3. Mosebok 22-25)

Guds gale vrede

I slutten av oktober i fjor kastet en drapsdømt, jødisk ekstremist et krus skollende het te i ansiktet på parlamentsmedlemmet Yael Dayan. Hun ble ført til sykehus med annengrads forbrenninger.

Av ARVID BRYNE
Dette skjedde samtidig med ugjerningen da en jødisk nybygger knuste skallen på en 11 år gammel palestinsk gutt, og fikk derfor liten oppmerksomhet i ikke-israelsk presse.
Yael Dayan (51) er datter av avdøde forsvarsminister Moshe Dayan. Hun har markert seg som en modig kritiker av Israels macho-kultur, hun er en framstående feminist som har ledet en kampanje for homofiles rettigheter. Hun er tilhenger av opprettelsen av en uavhengig palestinsk stat.
· · Mannen som kastet teen var den 62 år gamle Yisrael Lederman. I 1978 pumpet han 14 kuler fra sin Uzi maskinpistol i den 19 år gamle palestineren Khalil Tahan, fordi denne angivelig hadde stått og flirt i nærheten av det stedet en venn av Lederman var blitt drept dagen i forveien. Han ble dømt til fengsel i 20 år for overlagt drap, men slapp ut etter å ha sonet to. Mannen som beordret ham løslatt var daværende forsvarssjef, nå prominent medlem av Benjamin Netanyahus regjering, Rafael Eitan.
· · Lederman ble gjeninntatt i hæren og satt til å være vakt ved Al Aqsa-moskeen i Jerusalem, muslimenes tredje viktigste helligdom. Etter to dager klatret han opp på moskeen og plantet Israels flagg. Bare israelsk politis resolutte opptreden og øyeblikkelige fjerning av flagget hindret uroligheter og blodsutgytelser. Lederman fikk ikke engang en reprimande.
· · Uka etter te-kastingen dro han til Hebron for å uttrykke sin støtte til de 400 jødiske nybyggerne og for å gå imot at hæren skal trekke seg tilbake. Denne mannen er fortsatt fri og frank, går hvor han vil med sitt halvautomatiske våpen. Med sin brennende fanatisme personifiserer han den jødiske ekstremisme som gjør alt i dens makt for å ødelegge fredsprosessen.
· · Det er mange ledermenner i Israel og i de okkuperte områdene i Gaza og på Vestbredden, og det kommer stadig flere. De fleste kommer fra USA og de bidrar til å utdype den kløften som delte den israelske befolkning i to etter drapet på statsminister Yitzhak Rabin. Ikke alle jødiske nybyggere er religiøse fundamentalister, ikke engang de fleste. Men de 400 som har forskanset seg i sentrum av Hebron er det. De og deres trosfeller dyrker minnet om Baruch Goldstein, som massakrerte 29 palestinere som ba i moskeen ved Abrahams grav i 1994. De hyller Rabins morder som en helt, og tror helt og fullt at deres gud har gitt dem retten til Gaza og Vestbredden. De skyr ingen midler for å kreve denne.
· · Her er det på sin plass å minne om at sionismen opprinnelig er en verdslig bevegelse og at et flertall av israelerne er ikke-religiøse. Det må også med i bildet at framtredende religiøse ledere, som den sefardiske sjefsrabbiner Eliahu Bakshi-Doron, like før jul sa at hvis Hebron-jødenes sikkerhet ikke kan garanteres, «skulle det være forbudt for dem å bli der». Et menneskeliv er mer hellig enn land, sa han. Meget overraskende fikk han også støtte fra rabbiner Moshe Gafni fra det ultraortodokse Torah-partiet. Han fikk imidlertid en kraftig reprimande fra partiformannen, rabbiner Avraham Raviz.
· · Men det er de rabiate som blir hørt, og det er de snubletråder de spenner ut som velter fredsprosessen. Yael Dayan er ute av sykehus. Legene sier hun reddet synet fordi hun hadde på seg solbriller da teen ble kastet. Hun kom hjem til en ramponert bil og en postkasse full av hatbrev. Et inneholdt et bilde av henne. Der var det tegnet inn en svart lapp av samme type som faren hennes hadde. «Neste gang kaster vi syre, ikke te,» var det skrevet under.
· · Pasifisten Dayan er nå utstyrt med pistol for selvforsvar. - Klart jeg er redd, sier hun. Her er det snakk om en stor gruppe, ikke bare enkelte gale individer. De kjenner ingen grenser, aksepterer ingen lover. De er som shia-muslimske selvmordsagenter.
· · Hun, og mange med henne, har god grunn til å frykte Guds gale vrede.

© Dagbladet