Lang valgkamp

Den som ønsker å studere fordeler og ulemper ved muligheten til å skrive ut nyvalg, bør ta seg en studietur til Danmark. Det politiske liv er igjen kastet ut i en valgkamp som ikke har noen fastsatt finale, valget kan komme om et halvt år, ett - eller seinest om snaue to år. Poenget er at politikken i de kommende månedene vil være kortsiktig og valgkamppreget.

Av DAG KULLERUD
Bakgrunnen ligger i statsminister Poul Nyrup Rasmussens tredje ministerium, etablert for en uke siden etter at Centrum-Demokraterne (CD) trakk seg ut av regjeringen. Det er fire år siden Nyrup Rasmussen dannet sin første regjering bestående av Socialdemokratiet, Kristeligt Folkeparti, Det Radikale Venstre (RV) og CD. De kristelige røk ut ved valget for to år siden, og når CD nå har trukket seg, betyr det at regjeringens grunnlag i Folketinget er blitt svekket. På den annen side kan en mer konsolidert topartiregjering med sosialdemokrater og de radikale få litt større handlefrihet, fordi regjeringen lettere kan søke støtte hos partiene på venstresida.
· · Det var nettopp en slik støtte som var nødvendig for å få statsbudsjettet (Finansloven) igjennom og som gjorde at CD sa takk for seg. Partiet hadde satt som en forutsetning for deltakelse i regjeringen at den ikke skulle hente sitt grunnlag fra partiene på venstresida. Når det likevel skjedde, var partiets uttreden for så vidt forutsigelig. En annen sak er at Poul Nyrup Rasmussen både var og er så politisk svekket, blant annet etter Rushdie-saken, at et valg er kommet nærmere. Meningsmålingene gir sosialdemokratene den dårligste oppslutningen siden 1973, mens Uffe Ellemann-Jensens parti, Venstre, nå er blitt Danmarks største parti. Ved et nyvalg ville imidlertid CD få problemer med å komme over sperregrensen på to prosent, og partiets nye linje må derfor også vurderes ut fra et behov for å stå fritt til å markere seg ved et eventuelt valg.
· · Dette viser hvordan muligheten for valg styrer deler av dansk politikk, og ikke minst ser vi hvordan denne muligheten påvirker den politiske diskusjonen. Det kan neppe være tvil om at både debatten og de politiske utspillene i Danmark langt oftere enn hos oss bærer preg av kortsiktig taktikk. På den annen side kan dette føre til en vitalisering og til en sterk opposisjon, noe Danmark har i Uffe Ellemann-Jensen og Venstre. Mange vil hevde at det nettopp er hans konsekvente opposisjonslinje som nå svekker Nyrup Rasmussen-regjeringene bit for bit.
· · Spørsmålet er nå: Hvor lenge holder Nyrup Rasmussen? Hans ommøblering av regjeringen vitner om lite nytenkning. Han satser på det trygge, og alt tyder på at han tar peiling på å holde makta så lenge som mulig, det vil i alle fall si fram til kampen om neste års budsjett. Men han kan gjøre det Poul Schluter var ekspert på, nemlig forsøke å høste gevinst ved et overraskende valg.
· · Og bak det hele lurer EU-spørsmålene. Resultatet fra EUs regjeringskonferanse skal legges fram til en folkeavstemning, og her vil regjeringen ha felles interesse med den borgelige opposisjonen. De konservatives leder, Hans Engell, har sagt at det med tanke på en folkeavstemning vil være problematisk å felle regjeringen, fordi det vil være lettere å oppnå et ja til utvidelse av EU-samarbeidet med Poul Nyrup Rasmussen som statsminister. Lojaliteten til partiet kan bli avgjørende for mange av de sosialdemokratiske tvilerne.
· · Uansett om den nye regjeringen er så svekket at et nyvalg vil tvinge seg fram eller ikke, så må danskene til valgurnene minst tre ganger de to neste årene: kommunevalg til høsten, en folkeavstemning og et folketingsvalg, seinest i 1998. Derfor kommer Poul Nyrup Rasmussens regjering neppe til å bli annet enn en overgangsregjering, og derfor er valgkampen allerede i gang.

© Dagbladet