For tolv måneder siden var Newt Gingrich «Årets Mann» i amerikansk politikk. I morgen holder mange republikanere i Kongressen seg for nesa når de gjenvelger ham som sin og partiets leder.

Høyt at flyve ...

NEW YORK (Dagbladet) Ledelsen i det republikanske partiet har de siste dagene gjennomført en omfattende politisk redningsaksjon for Newt Gingrich, og de synes å ha klart å unngå at han vrakes som formann i Representantenes hus. Men mange frykter at han er så politisk svekket at han ikke klarer å gjøre jobben skikkelig og likevel blir tvunget til å trekke seg midt i perioden.

Av HALVOR ELVIK
Newt Gingrich var strategen bak den republikanske valgseieren ved mellomvalget i 1994 der republikanerne erobret flertallet i Kongressen for første gang på førti år. Gingrich fikk æren for å ha knekket ryggen både på president Bill Clinton og Det demokratiske partiet. Beruset av den nye makten som fulgte med valgseieren lovet Gingrich en konservativ revolusjon i Amerika. Han startet med en 100 dager lang lovgivningsmaraton der programmet var løftene i velgergarantien som gikk under navnet «Kontrakt med Amerika».
**Gingrich lanserte sin maraton som beviset på at det republikanske partiet holder sine valgløfter, i motsetning til demokratene og president Bill Clinton. Men Gingrichs egentlige prosjekt var å plassere presidenten politisk på sidelinja og la Kongressen overta hans plass.
**Han hadde tenkt å regjere fra Capitol Hill i to år fram til valget i 1996 da velgerne så skulle erstatte Clinton med en republikaner, og samtidig styrke det republikanske flertallet i Kongressen. Langt inn i 1995 overveide Newt Gingrich alvorlig om ikke det også burde bli nettopp ham selv som flyttet inn i Det hvite hus i disse dager etter en enda mer ydmyket Clinton.
Men slik skulle det ikke gå. Gingrich måtte litt vantro innse at han ikke hadde en sjanse, og stilte ikke som presidentkandidat. Og i stedet for en republikaner er det Bill Clinton som planlegger sin gjeninnsettelsesseremoni.
**Etter å ha holdt nesa i været lenge, måtte Gingrich den 21. desember i fjor skrive brev til etikk-komiteen i Kongressen og innrømme at han nok likevel hadde brutt Kongressens etiske regelverk. Han hadde ikke skaffet seg kompetent juridisk hjelp til å vurdere bruken av innsamlete, skattefrie midler til politiske formål. Han innrømmet også at han ga komiteen ufullstendige opplysninger om den rollen hans politiske organisasjon GOPAC hadde hatt i de skattefrie prosjektene som han drev.
**Deretter forsvant Gingrich fra offentligheten. Bak kulissene har han imidlertid kjempet aktivt for å beholde stillingen som formann i Kongressen der republikanerne nå har et flertall på 227 representanter mot demokratenes 207, pluss en uavhengig.
De konservatives mareritt er at deres formelle partileder og ideologiske fyrtårn nå står i den gapestokken de hadde tiltenkt Bill Clinton, som en politiker uten troverdighet og integritet. Amerika har nettopp bak seg en valgkamp der den republikanske kandidaten Bob Dole og hans støttespillere i det republikanske partiet frakjente Clinton all ære og anstendighet. Dole ba om velgernes tillit til å gjeninnføre anstendigheten i politikken og i Det hvite hus.
**Men Bob Dole tapte valget og det er igjen formannen i Kongressen, altså Newt Gingrich, som er partiets formelle og øverste leder. Partiformann Haley Barbour har varslet at han vil gå av, og mange republikanske ledere er urolige for at en svekket Gingrich og en helt ny partiformann er et dårlig tospann i spissen for partiet fram mot mellomvalget i 1998. Mange av republikanerne ser at muligheten til å filleriste presidenten på moralsk grunnlag svekkes betraktelig med Gingrich i spissen for partiet. For snart begynner Kongressen åpne, TV-sendte høringer om etikk-komiteens rapport som ennå ikke er offentliggjort, og om hvilken straff Gingrich bør få for sine brudd på det etiske regelverket.
**Den 20. januar avlegger Bill Clinton for andre gang eden som president under stor festivitas. Kanskje ser Newt Gingrich filosofisk på akkurat det og tenker at for den som er på bånn i politikken, kan det bare gå oppover. Og omvendt.

© Dagbladet