En flørt blir 50
Av SINDRE HOVDENAKK
Gratulerer med dagen, David Ziggy Nathan Jones Stardust Adler Bowie! Kast maskene, løft kjolen og sjekk maskaraen, for i dag fyller rockens største posør, kongen av Kreuzberg, dronningen av Disco og prinsen av Pop 50 år. Selv feirer han dagen på Internett, selv tenker jeg det er dagen for å spille «Hunky Dory» enda en gang. Eller kanskje «Heroes». Men det blir nok til at jeg finner fram «Scary Monsters & Super Creeps».
· · Det er blitt gjentatt til det kjedsommelige at rocken ble voksen en gang på 80-tallet. Det tror jeg noen glemte å fortelle David Bowie. Han var alltid, og er fremdeles, den evige tenåring - narsissisten som tilsynelatende uten noen form for distanse isvøper seg alle rockkulturens vekslende habitter. I et tempo bare de mest kjemisk oppskrudde blant oss er i stand til å holde tritt med. Hvis det er noen som kan sies å ha individualisert rocken som kunstuttrykk, må det være David Bowie. Det er ikke stammens brøl du hører når du spiller platene hans. Det er det ene egoets mange stemmer som velter mot deg. I David Bowies selvsentrerte verden er det bare plass til ham selv.
· · Bowie poserer, flørter og manipulerer med en skamløshet bare en stor kunstner kan slippe unna med. Og han slipper unna, fordi han aldri slutter å utforske grensene i sitt eget univers, alltid søker videre mot andre musikalske og tekstlige landskap. Kanskje er han flyktig og overflatisk, kanskje mislykkes han oftere enn vi liker, kanskje kan han bli grusomt usmakelig når han forsøker å etterrasjonalisere alle sine rå fantasifostre og sitt sviktende musikalske gehør. Men fascinasjonskraften mister han aldri, til det er han altfor presis i sine vridde avspeilinger av det 20. århundres kulturelle groteskerier. Ingen overraskelse at den unge David Bowie på 60-tallet var like opptatt av mimekunst som av popmusikk.
· · Det mest paradoksale trekket ved David Bowie er også det mest paradoksale trekket ved rocken: Ofte er den på sitt aller mest overskridende når den er på sitt aller grunneste. Bowie selv skulle være det beste eksempel på at det kan komme stor kunst ut av små tanker. Det har aldri vært enkelt å få noe særlig fornuft ut av hans egne filosofiske utlegninger.
· · Dagens 50-åring kommer helt sikkert til å fortsette sine regelmessige dypdykk i den selvnytende rockkulturens svovelpøl. Og uansett hvor dypt han dykker: David Bowie ødelegger aldri frisyren.

© Dagbladet