Gro Harlem Brundtlands dag med Stortingets kontrollkomité handlet mest om hennes eget ettermæle. Hun akter fortsatt å delta i defineringen av virkeligheten.

Gros ettermæle

Når en nylig avgått statsminister settes under grilling i Stortingets kontrollkomité, er det ettermælet som står på spill. Her kan det oppstå riper i lakken som selv ikke de kommende memoarer kan reparere. Derfor var Gro Harlem Brundtland helt på tuppa allerede fra første kritiske spørsmål om de hemmelige tjenester.

Av PER VASSBOTN
Hun skulle i hvert fall ikke la seg overkjøre, og ble det heller ikke. Hennes berømte temperament holdt riktignok på å spille henne atskillige puss, særlig når det oppsto dårlig politisk og personlig kjemi. Det skjedde særlig i rundene med Høyres Petter Thomassen. Men balansen ble gjenopprettet da underdanigheten fra partifellene kom til uttrykk, som i dette spørsmålet: - Jeg vil gjerne presisere at Lund-kommisjonen ikke kritiserer deg på noe punkt, bare så det er sagt.
· · Nei, nettopp. Like fullt har det også i Gro Harlem Brundtlands statsministertid foregått uhjemlet overvåking. Flere overvåkingsskandaler er avdekket i hennes tid enn under noen annen statsminister. Regjeringen har forsøkt å rydde opp i etterkant. - Det har vært en kontinuerlig pågående politisk prosess, allerede før Lund-kommisjonen, opplyste den tidligere statsminister. Hun innrømmet likevel at Lund-kommisjonens framstilling hadde avdekket forhold hun ikke kjente til. Den 15. mai 1996 tok hun fra Stortingets talerstol avstand fra det ulovlige, men uten unnskyldning til ofrene.
· · Hvordan kunne alt dette ha foregått uten at statsministeren visste? Spørsmålet stilles både av de mest mistenksomme, de som er sikre på at statsministeren bruker de hemmelige tjenester som sitt personlige maktapparat - og av dem som tror at en regjeringssjef blir løpende informert om alle hemmeligheter. Gro Harlem Brundtland fikk godt fram hvordan det kollektive ansvarsprinsipp i en regjering fungerer: Statsministeren involveres bare når det er påkrevd i krisehåndteringssituasjoner, og naturligvis når regjeringen fremmer offentlige dokumenter om tjenestenes lover og regler.
· · Det gjelder et tillits- og ansvarsprinsipp innad i enhver regjering, slik det også gjelder en tillits- og ansvarsdelegering nedover i statsapparatet. Det fører lett til en ansvarspulverisering som gjør at en avgått statsminister uten videre kan vise til de avgåtte fagministrene når spørsmålene blir for vanskelige eller detaljerte. Og de tidligere fagministrene kan, slik i hvert fall en av dem allerede har gjort, vise til at de ikke visste, ikke skjønte, ikke godkjente.
· · Det bilde man kan danne seg etter gårsdagens og de tidligere høringene er at det politiske ledelsessystemet både før og under Gro Harlem Brundtland tillot framveksten og eksistensen av en egen stat i staten. Ikke bare det, landets politiske ledelse var innforstått med denne statsdannelsens virksomhet så lenge den ikke forårsaket de store skandaler. Eventuelt uoppdagede arbeidsulykker og mulig urett mot enkeltpersoner kunne man alltids avskrive mot hva man vant gjennom opprullingen av de virkelig alvorlige saker, jamfør Treholt-saken.
· · Dessuten hadde man alltids kontrollutvalgene, som med stor regelmessighet avla vitnemål om at alt, eller nesten alt, var i sin skjønneste orden. Hans Stenberg-Nilsens framstilling av sine åtte år i Kontrollutvalget viste hvilke begrensninger som gjaldt. De kan oppsummeres i det enkle utsagn om at man ikke kan stille spørsmål om hva som foregår når man ikke vet hva som foregår. Regjeringens kontrollutvalg hadde ikke ressurser til annet enn stikkprøver. Det var ikke et granskingsorgan som kunne hente skjeletter fra skapene, slik Lund-kommisjonen har gjort. Det kunne heller ikke overprøve forhørsrettens kjennelser om avlytting. Nå er det ganske enkelt nedlagt.
· · Som vanlig stortingsrepresentant akter Gro Harlem Brundtland å delta i Stortingets arbeid med Lund-kommisjonens innstilling. Det betyr at det blir fortsatt kamp om hvilken beskrivelse som skal gis av virkeligheten. I den kampen kan hun bare regne med sikker støtte fra egne partifeller og fra Carl I. Hagen.

© Dagbladet