De billige forfatterne
Av ANDREAS WIESE
Alle liker innkjøpsordningen. Bibliotekene fordi de får bøker gratis, forlagene fordi ordningen fjerner risiko fra bokutgivelsene, forfatterne fordi de får gitt ut bøkene sine. Til og med staten liker ordningen - fordi den er så billig. Det siste burde gi forfatterne grunn til bekymring.
For hvor gode forhandlere har Forfatterforeningen egentlig vært for sine forfattere? La oss ta en kikk på noen tall:
· · En lyriker som gir ut en diktsamling tjener ca. 41 000 kroner. En vanlig romanforfatter kan regne med å tjene ca. 66 000 kroner.
En manusforfatter på såpeserien «De syv søstre» lønnes med ca. 50 000 kroner for å skrive ut dialog til én episode - men da har noen andre skrevet ut handlingen allerede.
En dramatiker tjener 121 000 på å få antatt et helaftens skuespill. Blir skuespillet transmittert, det vil si vist, på fjernsyn, får han 60 000 i tillegg, og kommer stykket også ut i bokform, tjener dramatikeren 40 000 ekstra.
En forfatter til novellefilmprosjektet «Pust på meg» mottar 80 000 kroner. Så mye betaler filmbransjen for et drøyt 20 minutters filmmanus.
· · Sammenlikningen burde vise at norske forfattere av prosa og lyrikk er underbetalt, både i forhold til markedsprisen på kommersiell manussnekring og i forhold til lønnsnivået i de langt mer subsidierte norske film- og teaterbransjene.
Hvorfor er det blitt slik? Kan det tenkes at Forfatterforeningen ved å klamre seg fast til bildet av forfatteren som en slags selvstendig næringsdrivende har gjort sine medlemmer en bjørnetjeneste? Har forfatterne endt i en taperrolle i et spill som er gunstig for forlagene og billig for staten?
· · Dramatikerne har lykkes i å få definert sin arbeidsinnsats i årsverk. Et helaftens skuespill ble forhandlet til seks måneders arbeid i gamle lønnstrinn 17. Det tilsvarer lønnsnivået til en statsansatt førstekonsulent. Det språket skjønner Kulturdepartementet.
Forfatterforeningen gikk i stedet i heftig strid mot forlagene for å få endret definisjonen av «heftet pris» på en bok. De teknisk innviklede stridighetene vant fram i retten - royaltygrunnlaget ble økt fra 80 til 85 prosent. Det ga knappe to og en halv krone ekstra per bok. Ikke stort å bli rik av, det.
· · Forfatterforeningen kjempet sikkert den gode kamp - men kjempet de den riktige kampen? Burde de ikke i stedet for å skinnforhandle med forlagene manøvrere seg i posisjon til å forhandle med den reelle kjøperen av smal litteratur i Norge - staten?

© Dagbladet