Den avgåtte overvåkingssjefen fastholder at han opptrådte korrekt i Furre-saken. Men det hjelper ikke når politikken krever noe annet.

Embete og politikk

Etter vinterens snøras i Justisdepartementet og overvåkingstjenesten trenger det gamle munnhell «Den Vårherre gir et embete, gir han også forstand», en tilføyelse: «Men ikke politisk forstand.» Høye embetsfolk forsvant i raset, ikke fordi de vanskjøttet sine embeter, men fordi de ikke tidsnok forsto det politiske alvoret.

Av PER VASSBOTN
Utspørringen av tidligere overvåkingssjef Hans Olav Østgaard i Stortingets kontrollkomité i går viste oss en på alle måter, unntatt den politiske, korrekt byråkrat. Han mener fortsatt at han gjorde alt riktig i Furre-saken, ja, at det var hans plikt å undersøke, særlig når tips fra en samarbeidende tjeneste støttet opp under tjenestens allerede «rimelige grunn» til å foreta undersøkelser i Stasi-arkivene.
· · Det er sant å si litt stil over en etatsjef som, når han til de grader er blitt politisk kompromittert som Østgaard, ikke bare av stortingsflertallet, men av justisminister og statsminister, fortsatt holder på sitt. Det er antakelig bare hans kumpan, førstestatsadvokat Lasse Qvigstad, som kan overgå ham i stivnakket påståelighet. De to sønner av fru Justitia er like blinde som sin rettferdige mor når de nekter å innrømme at det var feil å granske Berge Furre bare fordi han gransket dem. At det var absurd, skjønner selv et skolebarn, men ikke de to.
· · Den avgåtte overvåkingssjefen bidro med sin forklaring til ytterligere opplysning av de interne forholdene i Justisdepartementet da Furre-saken ble rullet opp. Dette er egentlig ikke Stortingets bord. Men Løvebakkens gravere og spørrere er over all motstands kraft fristet til å komme til bunns i dette, av én eneste grunn: Regjeringen, ved statsminister og justisminister, har bedt om juling gjennom de forklaringer den har gitt Stortinget.
· · Derfor er dette blitt et hovedpunkt: Ble statsråden orientert, i så fall når? Ansvarlig statsråd Grete Faremo sier hun ikke ble orientert og har tatt konsekvensen av det ved å gå av, og legger ikke skjul på at det var urettferdig. Hvem stoppet da informasjonen om at POT etterforsket Berge Furre og Lund-kommisjonen? Justisministeren og statsministeren har opplyst Stortinget om at her står ekspedisjonssjef Berit Fosheims ord mot departementsråd Rakel Surliens ord.
· · Fosheims framstilling ble i går styrket av Østgaard. Etter et informasjonsmøte med Fosheim i september, fulgt opp av et nytt møte med Fosheim og Surlien i oktober 1995, mener Østgaard bestemt at informasjon om Furre-saken ble gitt begge ganger. Dette husker ikke Surlien noe av. Som tidligere dommer gjør hun akkurat slik uvillige vitner eller tiltalte pleier: Hun husker ikke. Justisminister Anne Holt valgte å satse på Surliens manglende hukommelse. Det kan vise seg å ha vært en kjempetabbe.
· · Ministerens tabbekvote ble ytterligere redusert da hun offentlig ga uttrykk for at hun hadde full tillit til Surlien, og at hun «ville vurdere om hun også hadde tillit til Fosheim». Slike brølere kan bare tilgis om de begås av ferskinger. En statsråd må utad ha full tillit til sine embetsfolk så lenge de er det. Ofres de til ulvene bit for bit, blir tillitsforholdet den andre veien raskt ødelagt.
· · To dager etter tok justisminister Anne Holt «en lang og god samtale» med det arme menneske som var til vurdering, ekspedisjonssjef Berit Fosheim. Resultatet kjenner vi: Fosheim gikk av, neppe fordi hun hadde unnlatt å gjøre sin plikt, men «fordi hun ikke tidsnok hadde forstått sakens fulle og hele politiske alvor». Hennes overordnede, departementsråd Rakel Surlien, som fortsatt ikke husker noe, er blitt sittende. Vårherre har kanskje gitt henne den politiske forstand de andre mangler.
· · Dette er en av grunnene til at Stortinget gjerne vil høre dem begge. Men nå er det plutselig blitt en prinsippsak for statsministeren å beskytte embetsverket, han som innledet hele galskapen med å utlevere det. Det styrker mistanken om at det ikke er to embetsmenn som skal skjermes mot Stortinget, men justisministeren og ham selv.

© Dagbladet