Nome bryter narkotabu

Monitor: MARKUS MARKUSSON
Nå hyller vi Johs. Andenæs og Petter Nome fordi de har brutt et tabu i narkotikadebatten. De fortjener det fordi de har beveget seg ut over de vedtatte politisk korrekte grensene for denne debatten. Det er et paradoks og et problem for det norske demokratiet - ett av mange som vil bli drøftet av den store ytringsfrihetskommisjonen.
Det norske samfunn skal være et fritt samfunn. Den frie debatt trives i vårt såkalte åpne, offentlige rom, men ofte bare innenfor visse vedtatte grenser. Det norske samfunn er også så lite at det av sømmelighets- eller makelighetsgrunner ikke tåler de store avvik i debatten. Den må holde seg innenfor godtatte sosiale normer, den må være såkalt politisk korrekt.
· · Til det politisk korrekte hører det også med å være progressiv eller radikal eller uforutsigbar, men stadig innenfor visse grenser.
Narkotikadebatten i Norge har vært livlig og vedvarende og hatt mange spennende innspill og utfall. Men den har alltid holdt seg innenfor en konsensus om at alt som har med narkotika å gjøre i prinsippet skal være forbudt og gjerne forbundet med straff.
· · Andenæs, Nome og andre har brutt ut av denne rammen. De har sagt det som hittil har vært tabubelagt og gitt debatten en ny dimensjon. Andenæs' fremste fortjeneste var at han brakte inn tapernes lidelse. Nomes sosiale status har popularisert debatten og gjort legaliseringsspørsmålet nesten stuerent. At dette medfører ubetenksomme populistiske løsningsforslag er ikke hans skyld. Vi har i alle fall endelig fått en seriøs narkotikadebatt som kanskje kan bringe oss fram til konsensus i spørsmålet om legalisering.
Vi er altså vitne til en mer frimodig debatt på ett område, mens den på andre er belagt ikke bare med et frivillig tabu, men med lovregulert forbud. Straffelovens paragraf 135 a truer med bøter og straff den som utsetter folk for ringeakt på grunn av deres religion, rase, etniske opprinnelse eller seksuelle legning.
· · Her har lovgiverne begitt seg ut i et terreng som er belagt med mange slags miner - en rekke begrunnelser for en innskrenkning av ytringsfriheten som er problematiske og som kom i stand i en tid med stemninger som gjorde dem politisk korrekte. Det er de for så vidt ennå, men fra tid til annen settes det spørsmålstegn ved dem i den offentlige debatt.
· · Én ting er samfunnets selvpålagte sensur, noe annet at staten går inn og sensurerer debatten.

© Dagbladet