Universitetsfolk raser over Stortingets livredningsaksjon for folkehøyskolene. Men tida bør være overmoden for en full revisjon av opptaksreglene til høyere utdanning.

Porten til studiet

Skal du bli lege i dag, bør du ha rike foreldre som bor i Oslo, med stor bolig. Det samme gjelder om du vil inn på andre studier der det er rift om plassene. For slik er reglene, fastsatt av vekslende regjeringer og stortingsflertall. Det er akkurat som i gamle dager, da bare borgerskapets barn fikk artium, og dermed kunne studere.

Av ARNE FINBORUD
Nei da. På papiret er det selvsagt ikke slik i dag. Det er bare det at reglene virker slik i praksis. Det sørger systemet med tilleggspoeng for, og det er så innfløkt og omfattende at det er til å riste på hodet av.
· · Nå rister rektor Steinar Stjernø og hans likesinnede på universiteter og høyskoler aller mest på sine hoder. For Stortinget har vedtatt at ett år på folkehøyskole skal gi tre tilleggspoeng, mens et grunnfag bare gir to. Folkehøyskoler er eksamensfri, der kan ungdom finne seg sjæl og en kjæreste og spille gitar, og så smyger de seg forbi studenter med høytidelige eksamensbevis i et seriøst grunnfag. Uansett hvor mange grunnfag du tar, får du ikke mer enn to tilleggspoeng.
· · Selvfølgelig er det ingen rettferdighet i dette. Men hele systemet er jo pill råttent. Og feilen ligger i at en elev kan ta opp igjen fag etter fag i årevis for å forbedre karakterene sine fra videregående. Du skal være passe dum i skolten for å unngå en sekser ved å pugge kjemi ett år. Og så nytt fag neste år. Til slutt sklir du inn på medisinstudiet med toppkarakterer i 25-årsalderen. Slik er systemet.
· · Så lenge karakterer er grunnlaget for opptak til de mest populære studiene, er det lite å gjøre med dette. Forslag i Stortinget om å begrense muligheten til å ta om igjen ett og ett fag år etter år, er nedstemt. I gamle dager, da jeg tok såkalt artium, måtte elever som ville forbedre sine karakterer, ta opp igjen hele eksamen samtidig, ikke bare enkeltfag, slik som nå. Det ble noe helt annet. Man skulle ha plass til alle fag i hjernen samtidig, ikke datostemple dem slik som nå.
· · For nå fylles Bjørknes og andre privatskoler av elever som tar ett og ett fag om igjen. Det sier seg selv at da stiller ungdom med de rette foreldrene sterkest. For dette koster penger, mye penger, særlig hvis du kommer langveisfra og skal inn på Oslos hybelmarked. Vi ser også utslagene. For noen år siden fortalte en fylkesveterinær fra Nord-Norge meg at ingen søker fra de tre nordligste fylkene det året hadde kommet inn på Veterinærhøgskolen. De var utkonkurrert av folk fra Bærum og Oslo som elsket bikkjer, katter og ridehester, men som var fremmede fugler i vanlige fjøs når de kom ut i praksis. De hadde gått på Bjørknes og sanket tilleggspoeng.
· · At det er et diskriminerende sosialt og geografisk element i dette systemet, kan det ikke være tvil om. Det er også diskriminerende for de elevene som legger seg i selen mens de går på videregående skole, og som får skapelig gode karakterer. Men de blir forbigått av elever som har tatt lett på skolen, og som tar det igjen seinere, fag for fag. Så kan vi si at eneste måten å gjøre noe med dette på er å åpne studiene. Men det er blitt sagt så lenge nå at ingen lenger tror på det. Ordningen med ungdomskvoter hjelper bare et stykke på vei når grensen er 22 år. Det betyr at tre år kan brukes på å sanke poeng også for dem. Det er det ikke mange som har råd til, selv om de får studielån. Det kommer på toppen av lånet i selve studietida, og det blir voldsomme beløp å betale tilbake.
· · Nei, da er det best å bo gratis hjemme og ta trikken til Bjørknes. Slik foregår den sosiale silingen til ettertraktede studier i dag, og slik vil visstnok våre politikere at det skal være. Det er en annen form for utsiling enn før, men resultatet er mye av det samme. Tre poeng for ett år på folkehøyskole kan ikke endre dette mønsteret.

© Dagbladet