Kroppens konfliktfelt
HARALD FLOR
Forholdet mellom kunst og kropp har kommet i et nytt fokus på 90-tallet, og med problemstillinger som går langt utover vår lokale akademiske strid om akttegning og anatomi. Det aktuelle nordiske utstillingsprosjektet «Kroppen i kunsten» på Henie-Onstadsenteret er en pedagogisk vinklet versjon for ungdommer av denne trenden.
Mens menneskets første frodige figurframstillinger var koblet til fruktbarhet og den klassiske kanon etablerte normer for legemlig harmoni, ser mange av dagens kunstnere kroppen som en slagmark for motstridende krefter. Enkelte går til og med så langt som å bruke sin egen kropp som eksperimentfelt, ved blant annet å koble kunstige og teknologiske elementer inn i sin egen organisme. Noe som skjer ut fra kalkulert risiko, og fortoner seg uskyldig i forhold til den kommersielle kynisme som driver organhandel i den tredje verden og gjør plastisk kirurgi til medisinsk vekstnæring i land hvor de vanlige operasjonskøene vokser.
· · Henie-Onstadsenteret signaliserer en mer ironisk og samtidig innfallsvinkel til temaet på plakaten. Den er formet med tydelig adresse til Hennes & Mauritz'reklamekampanjer, men de internasjonale silikon-modellene får sitt tilsvar fra den finske maleren Olli Summanens portrett av en middelaldrende og overvektig mann i helfigur. Den kombinasjonen skulle ha gode muligheter til å treffe ei målgruppa som er særlig utsatt for reklamens press om kroppsidealer, og åpne for noen av utstillingens problemstillinger.
· · Ikke minst de som reises av finske Satu Kiljunens video om kampen mellom kropp og kilo, og på den veritable veggen av visuelle kontraster signert svenske Marianne Lindberg de Geer. Sistnevnte har med en manisk utforskende energi montert sin egen mismodige maske inn i et kaotisk mylder av dramatiske, fornedrende og idealiserte posisjoner fra historiens, kunstens og massemedienes bilder. Collagens og montasjens metoder blir også slående brukt av Thorvaldur Thorsteinsson fra Island og danskene Iben Dahlgaard og Christian Lemmerz, som måler kroppens vekslende verdi over en skala fra klassisisme til krig.
· · Den nordiske kurator-kvintetten har formet et tøyelig tema, men - og kanskje i tråd med dette - laget en uformelig utstillingskropp. Omfanget fører også til at helheten fragmenteres i de mange lokalene. Det historiske perspektivet i den norske avdelingen sporer dessuten unødvendig av fra siktelinjene mot samtidskunsten i nabolandenes utvalg.

© Dagbladet