Svensk TV har vist oss et Norge som vi ikke liker å se. Hvorfor gjør svenskene dette mot oss - og mot seg selv?

Som i et speil

Svensk TV sender fire reportere til Oslo for å ta det oljerike Norge på pulsen i løpet av 24 timer. Tirsdag ble deres reportasje vist på norsk TV. Speilet vår broder holder opp for oss viser et bilde som ikke helt er i overensstemmelse med vårt selvbilde. Det stemmer heller ikke med det norgesbilde våre ledende politikere ønsker å spre.

Under et ettdøgns stunt må reporterne nødvendigvis opptre som Instant Experts, som var den betegnelse finsk UD i sin tid brukte på utenlandske reportere som første gang kom til det fremme Finland. Derfor kan noen små faktuelle feil og misforståelser finnes i svenskenes framstilling, og ikke alle intervjuobjekter var nødvendigvis representative eller nøkterne. Likevel: Det var en kraftig vekker å få se sitt eget grelle ansikt gjennom andres kritiske øyne.
Det mest slående er kontrasten mellom den enorme private og nasjonale rikdommen og den offentlige fattigdommen. Mens statskassa flommer over av penger, vi bader i dem, sier statsministeren, brukes de nesten ikke her hjemme. Overskuddet på uttaket fra vår nasjonalformue i Nordsjøen er hittil plassert i trygge utenlandske statsobligasjoner, men nå er også mer risikable papirer aktuelle, forklarer en opprømt finansminister. Men innenlands kan de ikke brukes, for da kommer inflasjonen og spiser dem opp. Sykepleiere og leger kommer ikke rett opp av borehullene, de skulle ha kommet tidligere, fra skoler og universiteter vi ikke har hatt.
Følgelig er korridorpasienter og behandlingskøer noe nordmennene har lært seg å leve med, til svenskenes store forbløffelse. Uteliggerne i Oslo (er de 50? 200? 2000?) er det Frelsesarmeen som tar seg av, ikke kommunen eller staten. De forfalne barneskolene på Oslo øst har ikke sett noe til den nye rikdommen, for kommer oljepengene dit, blir det også inflasjon, forklarte en skoleder som til egen forbløffelse måtte gi den utenlandske journalisten nasjonens offisielle versjon.
Ja, selv SVs parlamentariske leder Kjellbjørg Lunde lød som en grå Arbeiderparti-leder med sosialøkonomisk embetseksamen da hun understreket hvor ansvarlig politikerne hadde vært og nødvendigvis måtte være med bruken av offentlige midler. Vi er altså kommet så langt: Det som før var helt riktig, nemlig å bruke det offentliges penger på forbedrede og nye velferdsgoder, nå er helt galt. Er det den store rikdommen som har fått oss til å tenke helt annerledes? Er vi hjernevasket av olje?
Vi har alltid hatt noen få, men stort sett tause rikfolk blant oss. Slik er det ikke lenger. Nå er de mange, og nå er det moteriktig å være rik. De intervjuede multimillionærer Trygve Hegnar og Hans Geelmuyden varslet henholdsvis en enda råere kapitalisme og en helt nødvendig avvikling av velferdssamfunnet. Nordmenn er fullstendig naive i forhold til rikdomsbølgen, og nå er det så lett å tjene store penger at selv idioter klarer det. Men lykkelige er idiotene visstnok ikke, selv ikke med sine praktfulle hus og dyre biler og lystbåter. De klager på skattetrykket; helst vil de ha null skatt eller lav, flat skatt. De elsker Marka og Norge over alt på jord, men synes dette er et overregulert pottitland som de en vakker dag kan komme til å flagge ut fra. Den eneste lykke ligger i at det nå er lov å være rik i Norge og vise det fram i svensk TV.
Her berøres nemlig storebror-lillebror-forholdet mellom søskennasjonene, 600 år etter Kalmarunionen. Endelig kan nordmannen øke sin selvfølelse på svenskens bekostning og tiltrekke seg det han tror er naboens beundrende blikk. Mer enn beundring er dette forundring. Mer enn svensk misunnelse er dette svensk selvplaging. Svenskenes depressive livsholdning spiller dem et kraftig puss, bare et par år etter at de gikk inn i den forjettede Europa-unionen med de aller største forventninger og ambisjoner. Alle Sveriges kurver peker feil vei, samtidig som de peker riktig vei hos den lille griske naboen. Er det rart de blir nysgjerrige? Hit kommer flere Instant Experts, for penetrerende Norges-reportasjer er den blitt den nye trenden i svensk journalistikk.

© Dagbladet