Remlov og kritikken
AV LINN ULLMANN
Stormen mot Norsk Film-sjef Tom Remlov har vært kraftig de siste ukene, og toppet seg denne helga i forbindelse med premieren på novellefilmprosjektet «Pust på meg». To av filmens fem regissører, Oddvar Einarson og Marius Holst, har uttalt seg svært kritisk her i avisa, det har også den danske forfatteren Klaus Rifbjerg gjort.

Kritikken handler i klartekst om Remlovs manglende filmerfaring, manglende tillit til regissørene, og manglende evne til å skape et fruktbart samarbeidsmiljø. Er kritikken berettiget? Kan den føre til noe utover det reint sensasjonelle, nemlig at en produsent blir kritisert av sine egne? Det er selvsagt opp til Tom Remlov selv, og hvordan han ønsker å definere sin rolle videre. Fredag, dagen etter at «Pust på meg» hadde premiere, arrangerte filmkritikerlaget et seminar i Tromsø som tok utgangspunkt i forholdet mellom skjønnlitterære forfattere og filmskapere. Et ganske tafatt seminar der ingen greide, orket eller ville si noe utover det generelle og velmenende. Kanskje fordi dette forholdet ikke er så originalt og eksperimentelt som man vil ha det til. Eller kanskje fordi debatten egentlig dreier seg om produsentrollen, og produsentenes forhold til filmskaperne.
- Jeg er ikke imot sterke produsenter, sa Marius Holst i Dagbladet i går, men han ber om at produsentene gir ham rom, tid og tillit. Produsentenes definerte rammer låste det kreative arbeidet, snarere enn å åpne det, mente han.På seminaret henviste forfatteren Terje Holtet Larsen til forholdet mellom forfattere og forlagsredaktører.
- En god forlagsredaktør gir deg motstand, mye motstand, men han gjør det på en slik måte at forfatteren selv kjenner at han kommer med de nye ideene, ser de nye mulighetene, sa han.
Muligens har Tom Remlov noe å lære av en slik observasjon. Riktignok snakket han om viktigheten av å møtes, av å skape dialog mellom forskjellige kunstnere og uttrykksformer, men saken er snarere at dialogen har manglet, at møtene har uteblitt. Ironisk nok er dette - menneskenes manglende evne til å møte hverandre - et hovedtema i filmen. Er debatten viktig? Ja, fordi «Pust på meg» til tider er en spennende film. Spennende fordi den, i enkelte scener, illustrerer hva unge, norske forfattere og filmskapere faktisk kan få til. Forsøket på å skape en helhetlig ramme derimot, er mislykket og preget av hastverksarbeid og overstyring. Det er bare å håpe at produsentene, med Tom Remlov i spissen, forsøker å unngå de samme fellene neste gang.

© Dagbladet