[Meny]
DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]

Svart og hvit
NEW YORK (Dagbladet): Da en jury i Los Angeles i 1992 frifant de hvite politifolkene som ble videofilmet mens de banket opp den svarte Rodney King fordi han brøt fartsgrensa, utløste det opptøyer og brann. Da store deler av Amerikas svarte utbrøt et «YESSS» idet O.J. Simpson ble frifunnet for dobbeltdrap for halvannet år siden, måtte dette samfunnet igjen se i øynene at rase splitter nasjonen.

Av HALVOR ELVIK *
I sin innsettelsestale på trappa til Kongressen sist mandag, kalte president Bill Clinton rasismen en «forbannelse» som har hvilt over nasjonen i tre hundre år. Samtidig som presidenten erklærer kamp mot forbannelsen, virker det som om rasister i økende antall trer åpent fram og inn i ekstreme høyregrupper, nye militser og «gamle» Ku Klux Klan. I den mer aksepterte politiske verden er de statlige programmene som i flere tiår har sikret minoriteter ansettelser og studieplasser, satt under harde og effektive angrep i rettsapparatet og ved valget i november. 10 prosent av Amerikas befolkning eier 86 prosent av verdiene i samfunnet. 90 prosent av befolkningen deler resten på 14 prosent, og her finnes de fleste svarte i grader av fattigdom. Kriminaliteten i storsamfunnet viser generelt en synkende tendens, men for unge, svarte menn er en kule i kroppen før fylte tretti år stadig en dødelig epidemi. Unge, svarte menn er også voldsomt overrepresentert i Amerikas enorme fengselsbefolkning på 1,5 millioner mennesker, og tilsvarende underrepresentert ved landets høyere læresteder. Teologi- og filosofiprofessor Cornel West advarer mot nihilismen som utvikler seg i en utarmet, svart befolkning. «Et liv uten mening, håp og kjærlighet avler et kaldt, ondsinnet livssyn som ødelegger både det enkelte mennesket og dem omkring,» skriver han. Raseteorier i nye varianter er de siste åra blitt lansert i kvasivitenskapelige verker som er havnet på bestselgerlistene. Dette er ikke tilfeldigheter, men et mønster som årtiers kamp for stemmerett, likerett og borgerrettigheter ikke har klart å fjerne. Disse utviklingstrekkene trer fram samtidig som det er lederkrise i den svarte befolkningen. Det finnes i dag ingen Martin Luther King jr. eller en røst som James Baldwins. Jesse Jackson er en ruvende skikkelse, men han fyller ikke slike sko. Ledermangelen er slik at den antisemittiske, svarte nasjonalisten Louis Farrakhan kunne stille seg i spissen for den siste, svarte marsjen mot Washington høsten 1995, uten å bli alvorlig utfordret.Den tradisjonelle alliansen mellom svarte aktivister og hvite liberale fra kampen for borgerrettighetene, er svekket. En årsak er erkjennelsen av at det ikke går an å «forstå» raseriet som bygger seg opp i en svart professor i dress og slips som har gjort «alt rett», og likevel blir forbikjørt av drosjene midt på Manhattan.Skuespilleren Bill Cosby fortalte om rasismen som møter en svart person overalt i det amerikanske samfunnet, til alle sine fem barn. Han fortalte også de fire døtrene og sønnen Ennis at det ikke ligger noen beskyttelse mot hverdagsrasisme i å ha en far som er en av verdens mest populære og absolutt rikeste underholdere.Natt til torsdag for halvannen uke siden ble Ennis skutt og drept i veikanten i et millionærstrøk i Los Angeles.
Bill Cosby er Amerikas best kjente TV-far. Det har gjort at drapet på sønnen hans også føles som et personlig tap for millioner som har delt hans tanker om oppdragelse av barn.
Cosby-familiens verdighet i sorgen, og utstrakte hånd til andre pårørende til ofre for voldsforbrytelser, har nådd inn til en følelse av skjebnefellesskap som går på tvers av etnisk bakgrunn.Politiet i Los Angeles sier at drapsmotivet trolig var ran, men de vet ikke om det ble stjålet noe der i veikanten i millionærforstaden. Hva skjer hvis den etterlyste hvite mannen i hvit lue som mistenkes for å ha drept Ennis, ikke var en ransmann, men noe annet dødsfarlig?


[
:nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet