Hagens blåkopi
Av HANS ROSSINÉ
Når statsminister Thorbjørn Jagland nå setter enerom på sykehjem opp mot ny opera, helse mot kultur, tar han i bruk en politisk retorikk de fleste av hans sosialdemokratiske politikerkollegaer i Europa holder seg for gode for. Ikke bare det, han framstår som en blåkopi av Carl I. Hagen på politikkens populistiske arena.
Bakgrunnen for Jaglands utspill er, som tidligere antydet i denne spalten, den kommende valgkampen og stortingsvalget i september. På et eller annet tidspunkt i fjor må det nemlig ha gått opp for Arbeiderpartiets ledelse at tidligere kulturminister Åse Klevelands løfte om å ta en beslutning i operasaken før påsken 1997, ville bety trøbbel. Seriøst trøbbel. En Arbeiderparti-regjering som går inn for et nytt operabygg til 1,5 milliarder kroner i et valgår, (summen gjelder også Folketeatret; ingenting tyder på at oppussing og oppkjøp der vil bli billigere), ville legge en politisk gavepakke i hendene på Frp's valgkampmaskineri: «Og så vil Jagland gi 1,5 milliarder til en ny opera som bare en kulturelite av alenemødre, innvandrere og sosionomer besøker. Mens gamle, syke og de som bygde Norge stues vekk på våre sykehjem.» Ja, verre enn en gavepakke til Frp: et slikt forslag ville vakt rabalder langt inn i Arbeiderpartiets egne velgerskarer.
Derfor så Jagland sitt snitt til å befri kulturminister Turid Birkeland fra et kinkig løfte, samtidig som han kunne slå politisk mynt på å gjøre et nei til opera om til et valgkamppopulistisk ja til enerom.
Politisk sett er det logikk i Jaglands utspill. Politikk dreier seg om å få makt, utøve makt og bevare makt - for enhver pris. Sett fra annet hold er Jaglands kyniske retorikk skremmende. Ikke bare er snakket om kulturen som en søyle i det norske hus avslørt som billig svada, men vi har fått en statsminister som lik en Rune Gerhardsen, går langt i å vulgarisere debatten for å tekkes grupper i folkedypets grumsete grenseland.
En annen konsekvens av Jaglands utspill er at kulturminister Turid Birkeland nå må løpe rundt som brannslokker for ikke helt å miste ansikt. Birkeland sier hun fremdeles står fast på en operamelding til Stortinget i april, med en avgjørelse om man skal ha ny opera og hvor den skal ligge. Men samtidig har hun gjort meldingen beleilig avhengig av Oslo kommune. Derfor er det etter Jaglands vulgærpropaganda grunn til å spørre om operameldingen i april, hvis den kommer, blir noe annet enn luftige verbaløvelser i departementale bortforklaringer.

© Dagbladet