Som første land i verden starter Sverige en frivillig avvikling av sin kjernekraft. Men motstanden er sterk, og opinionen har svingt siden folkeavstemningen i 1980.

Endelig et vedtak
Nok en gang har svenskene planer om å avvikle kjernekraften, og denne gangen kan det bli alvor. For dette spørsmålet har plaget svenske politikere i et par tiår. Det har vært en gjenganger ved alle valg, politikere har gitt og brutt løfter om hverandre. Men i går natt tok saken en ny vending, og nå må noe også skje.

Av ARNE FINBORUD
Til slutt sto sosialdemokratene sammen med Centerpartiet og Venstrepartiet, vårt SV, om vedtaket. De er nå enige om at avviklingen av kjernekraften skal starte før valget neste høst, og at det i første omgang skal dreie seg om en reaktor i Barseba ck. Etter valget skal den andre reaktoren der stenges, og dermed er det omstridte kraftverket ved Øresund avviklet. Nyheten har skapt begeistring i Danmark, og særlig i København. Barseba ck sees på andre sida av Øresund fra byens fineste strandområde.
Men i Sverige vekker vedtaket strid. Flertallet i Riksdagen er riktignok sikret, men langt inn i regjeringspartiet er motstanden stor, særlig i LO. Det er ingen tvil om at det er Centerpartiet med sin leder Olof Johansson som har seiret. Industrien og de andre borgerlige partiene har erklært krig, de vil ikke avvikle kjernekraften nå. Det kan bety katastrofe for Sverige som investeringsland og vil sette arbeidsplasser og kapital i fare.
I siste omgang hoppet også det kristelige partiet KDS av forhandlingene. Det skyldes at regjeringen ikke lenger vil stå ved sitt løfte om at kjernekraften utelukkende skal erstattes av fornybar energi. Det er blant energiminister Anders Sundstrøms mange rundkast i denne saken. Nå åpnes det både for kull-og gasskraft, i alle fall i en overgangsperiode. Fossil energi gir utslipp av kulldioksyd, mens atomkraft er ren energi så lenge det ikke skjer ulykker. Og svenske atomkraftverk er blant de sikreste i verden. Det er usannsynlig at energi fra fornybare kilder kan gi så mye kraft at det kan erstatte Barseba ck. Alternativet kan være å øke produksjonen fra andre atomkraftverk. Da blir avviklingen av Bareba ck bare en lokaliseringssak for å blidgjøre danskene. Men det er prinsippet om avvikling som nå står på dagsorden.
For dette har jo svenskene vedtatt ved sin folkeavstemning allerede i 1980. De to alternativene som gikk gikk mot kjernekraft fikk til sammen klart flertall. Striden om kjernekraften førte Centerpartiets Thorbjørn Fa lldin til makten på en grønn bølge to ganger i 70-åra, og for ham var motstand mot atomkraft en samvittighetssak. Men mektige krefter har kjempet mot resultatet av folkeavstemningen. Uklarheter og fortolkinger er brukt både som påskudd og unnskyldning for manglende politisk oppfølging. Sosialdemokratene har mildt sagt vært lunkne, Moderatene og Folkpartiet vil beholde atomkraften. Og opinionen har etter hvert svingt over til en mer positiv innstilling. På den måten mener atomkrafttilhengerne i dag at den 17 år gamle folkeavstemningen ikke lenger gjelder. Da svarer Olof Johansson:-Skal meningsmålinger være avgjørende, må utmelding av EU stå øverst på dagsordenen.
Fra konservativt hold hevdes det nå at kjernekraften er blitt et offer for alliansen mellom regjeringen og Centern. Det viktigste for Socialdemokratene er å holde Moderatene og Carl Bildt borte fra regjeringsmakten, og da må alliansen med Centern styrkes. Nå snakkes det åpent om regjeringssamarbeid mellom de to partiene etter neste valg. Politikken har vært viktigere enn energiforsyningen. Men som første land i verden ser Sverige nå ut til å få en frivillig avvikling av sin kjernekraft. Andre land går motsatt vei.

© Dagbladet