Kommentarer



		Derfor nytt operabygg Av HANS ROSSINÈ Oslo Filharmoniske Orkester og dirigenten Mariss Jansons har de siste åra vært blant Norges fremste musikkambassadører. Orkesteret har gitt Norge en fantastisk prestisje i internasjonal sammenheng, dets kunstneriske profesjonalitet og kvalitet har skapt ringvirkninger langt inn i grasrota i norsk musikkliv. Og publikum strømmer til; man får knapt tak i en billett til orkesterets konserter. Men tror noen Oslo Filharmoniske Orkester ville vært hva det er i dag hvis orkesteret fremdeles hadde hatt tilhold i Aulaen? Ville Mariss Jansons ha kommet til et orkester i et gammelt aulalokale? Jeg spør fordi jeg i forbindelse med debatten om nytt operahus kom til å lese avisklipp fra 1960-tallet. Klipp om det planlagte Konserthuset i Oslo. Du finner alle argumentene fra den gang igjen i dag. «Symfonikonsertenes epoke går mot sin slutt,» konstateres det i in artikkel. «Skal vi bygge et hus for en liten elites hobby?» spørres det i en annen. «Konserthuset for hvem? Hva med byutviklingen i Vestre Vika? Bør vi ikke bygge et musikkaktivitetshus for alle?» spørres det i en tredje. Jeg skriver ikke dette primært for å hovere over debattens argumenter i dag, selv om de altså har vært framført tidligere, og de mest retoriske av dem mot nytt konserthus i Oslo ikke holdt stikk. Debatten om nye kulturbygg i dette landet har alltid vært noe for seg selv. Innenfor rimelighetens grenser er det noe man må avfinne seg med. Finansiering, bruk, lokalisering, utnyttelse og tilgjengelighet er selvsagt spørsmål som både må diskuteres og avveies. Men samtidig er det ganske klart at man ikke kommer noen vei om ikke det satses stort og tenkes større. Det gjelder like mye innenfor kulturlivet som innen toppidrett. Hva ville det norske fotball-landslaget, skisporten eller jentehåndballen vært i dag uten bevisst satsing over tid? Hva har ikke det betydd for idrettsinteressen utover landet? Hva ville Oslofilharmonien vært uten Konserthuset, og hva har ikke det betydd for musikklivet i bygd og by i de 20 årene som har gått siden det sto ferdig i 1977? Operakunsten blomstrer i hele Norge. Operaen på Youngstorget merker en voldsom publikumspågang, ikke minst fra skoleelever. Siste nummer av OBOS-bladet lover utålmodige medlemmer nye ekstraforestillinger på Operaen. Det kryr av musikk- og sangtalenter, vekstpotensialet er enormt, samtidig som Operaen på Youngstorget hemmes av uverdige arbeidsforhold. Derfor er det ikke noe mer å utrede. Nå må det bygges. [ :nyheter \| :meninger \| :sport \| :nett \| :respons \| :guiden \| :spill \| :annonser ] © Dagbladet