Plutselig ble det litt mer konkret da Stortinget diskuterte IT-revolusjonen. Nå handler det om penger, og det har politikerne greie på.

Litt mer konkret

Mens tirsdagens politiske oppmerksomhet var konsentrert om enda et ministerbytte i det jaglandske kabinett, avviklet Stortinget en flere timers debatt om informasjonsteknologiens utfordringer. Den fikk som utfall at Stortinget enstemmig ba regjeringen å legge fram en oversikt over hva det vil koste å gi alle norske skoleelever skikkelig dataopplæring og hvordan dette skal finansieres.

Av PER VASSBOTN

Allerede i regjeringens langtidsprogram om en måned kommer de første tall. Slike tall og planer faller det naturlig for den bevilgende myndighet å be om, selv om det gjenstår å se om beslutningen blir like enstemmig når regningen kommer på bordet. I det politiske liv er penger konkrete mål for viktighet og vilje, men det er også et knapphetsgode. For stortingsfolk flest er millioner og milliarder til PC-er og lærere noe langt mindre luftig enn de fantastiske visjoner Thorbjørn Jagland, Bendik Rugaas og Erik Solheim ofte slår om seg med.
€ø€øI rettferdighetens navn må det sies at alle de tre visjonære tirsdag beflittet seg på å være litt mer konkret enn ellers. IT-minister Rugaas er blitt særlig kritisert for den redegjørelsen som dannet grunnlaget for hele stortingsdebatten. Rugaas svarte underfundig at «ikke alt var like lite konkretü, og han fikk det til å låte som skryt. Solheim hadde flere detaljerte kontroll- og bevilgningsforslag å komme med, men passet også på å sitere liberalistiske dataguruer som Nicolas Negroponte og Bill Gates. Jagland var blitt så imponert av at en snekker langt oppe i Gudbrandsdalen kunne ta fagbrev ved hjelp av tele- og dataforbindelse helt til Lillehammer at han utropte dette til det viktigste redskapet for landets neste store undervisningsreform, etter Reform 94 og Reform 97. Kanskje kommer den tidlig i neste århundre og skal hete Reform 01?
€ø€øMangelen på konkretisering har lenge vært et framtredende trekk ved alle vestlige regjeringers IT-politikk. Utredningene har vært mange, fallgruvene enda flere; det er ikke bare Norge som har hatt Winix- og Tress 90-skandaler. Samtidig ruller den kommersielt styrte tekniske utvikling framover i et stadig raskere tempo og på stadig flere områder. Det er en utvikling som er ubønnhørlig konkret i krav til investeringer, driftskostnader og opplæringsbehov. Men regjeringer er trege besluttere.
€ø€øSelv i Silicon Valley's hjemland USA er president Bill Clinton ikke kommet lenger enn til å tilby alle 12-åringer tilknytning til Internett i neste århundre. Det skjedde i beretningen om rikets tilstand i Kongressen natt til i går. Et halvt døgn tidligere hadde statsminister Jagland stilt i utsikt akkurat det samme i Stortinget: «Inn i et nytt århundre må målet være at alle 12-åringer kan bruke PC og betjene seg av nettets muligheter.ü Her var det ingen snakk om hva det vil koste, enda mindre om å sette PC-saken opp mot Opera-saken eller eldreomsorgen. Det må bety at vi ikke har råd til å la være å gjøre neste århundres 12-åringer til fullbefarne nettbrukere.
€ø€øVed en tilfeldighet som kan se ut som en tanke ble Stortingets IT-debatt holdt samme formiddag som norsk databransjes store vårshow, Software '97, ble åpnet i Sandvika. Det er en skrytemesse av en oppkomlingsbransje som allerede er større noen vil tro. Den samlede IT-bransjen utgjør 10% prosent av vårt bruttonasjonalprodukt og vokser stadig. Jaglands prognose sier det meste om mulighetene og konsekvensene: «Her er næringen som vil gå forbi oljen og gassen i økonomisk betydning, og som vil ha langt mer direkte betydning for menneskers liv og velferd.ü
€ø€øPartienes syn på IT-revolusjonen er et studium verd. Lett karikert er de som følger: Arbeiderpartiet vil fordele kunnskap like rettferdig som penger, selv om alle vet hvordan det gikk. Senterpartiet krever at Internett skal gi innsikt i eget lokalsamfunn. Kr.F. kjemper mot pornoen og mener for øvrig at djevelen bor i maskinene. Høyre står på bedriftenes og individenes side. Venstre står på småbedriftenes og enkeltmenneskenes side. SV krever likestilling mellom gutter og jenter. RV vil bombe skolene med PC-er. Fremskrittspartiet skal ha seg frabedt all sosialdemokratisk styring. Altså: Inntil videre løper norsk politisk liv videre nokså uanfektet av den pågående revolusjon.

© Dagbladet